Etterslepet på offentlig infrastruktur – 3200 milliarder kroner
Etterslepet i vedlikehold bare øker og øker – det er kommunene og fylkeskommunene som sliter mest. Statlig infrastruktur og bygg er i langt bedre tilstand.
Da Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i 2010 la frem sin første rapport om rikets tilstand, var det et behov for 800 milliarder kroner for å heve offentlig infrastruktur og offentlige bygg til nivå 4 på en skal fra 1 til 5. Dette er nivået rett under «som nytt» og det er ikke behov for annet enn normalt løpende vedlikehold.
Foto over: Gammelt og lavt rekkverk, og rasfarlig sideterreng. istockphoto
Sek år senere kom en oppdatert versjon, da var det behov for 2.600 milliarder. Deler av økningen skyldes nok at kartleggingen var bedre og mer omfattende, mener RIF. Nå er den tredje State of the Nation rapporten lagt frem, og RIF anslår at det er et etterslep i vedlikehold på 3.200 milliarder kroner. Kun deler av dette skyldes prisvekst.
Tilstanden er dårligst for fylkesveier
Tilstanden er aller dårligst for fylkesveier, kommunale veier og jernbane. For lufthavner, og alt som ligger under Avinor, er tilstanden god. Statlige bygg har gjennomgående bedre tilstand enn kommunale bygg. Fire av ti skoler har uakseptabelt inneklima og halvparten av skolene mangler vedlikeholdsplan.
Totalt utgjør det offentlige veinettet 95 000 km i 2021. Av dette utgjorde fylkes- riks- og europaveiene 55 000 km, mens de resterende 40 000 km tilhørte det kommunale veinettet. I tillegg til dette kommer det private veinettet som i lengde måler omtrent likt som det offentlige veinettet.
Av fylkes, riks- og europaveiene er det fylkesveiene som har det største nettet med 27 400 km sekundære fylkesveier og 17 300 km primære fylkesveier. Riksveiene utgjør 3 500 km og europaveiene 7 100 km. Ofte skiller vi mellom primære fylkesveier som i større grad er har trekk som hovedveier med viktig transportfunksjon mellom og i fylker, og sekundære fylkesveier som hovedsakelig har en lokal funksjon. Det primære fylkesveinettet består i hovedsak av riksveinettet som ble overført til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen i 2010, hvor 17 200 km ble omklassifisert fra riksvei til fylkesvei.
Store utfordringer med etterslep
Vi har en stor utfordring med etterslepet på våre fylkesveier, over hele landet, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.
– Jeg etterlyser tilbake i mars 2021 et sterkere engasjement fra våre ansvarlige fylkespolitikerne til å få en oversikt over det totale etterslepet, prioritere sikkerheten høyere opp når fylkesbudsjettene skal vedtas og om det trenges økte rammeoverføringer via statsbudsjettene til å sikret disse veiene raskere. Det er ikke blitt gjort en samlet kartlegging av tilstand og etterslep på fylkesveinettet siden 2012.
– Derfor er jeg glad for at det i Nasjonal transportplan 2022-2033 er lagt opp til en økt satsing på fylkesveiene. Et av tiltakene er en øremerket tilskuddsordning til vedlikehold, fornying og utbetring av fylkesveiene. I tillegg til å følge opp Nasjonal transportplan, har regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Dette ser jeg fram til skal komme i gang, og at vi får på plass en forpliktende plan, sier Tangstad-Holdal.
Les også:
Nordland – Lensmannen advarte mot sikkerheten langs fylkesveien
Vestfold og Telemark fylkeskommune: Fylkesveiene – behovet er enormt
TSF: Krever sikkerhetstiltak på fylkesveiene