Gjerdrumutvalget legger frem utredningen om forebygging av kvikkleireskred i Norge

Olje- og energiminister Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram har nå mottatt Gjerdrumutvalgets utredning om forebygging av kvikkleireskred.

Illustrasjonsfoto over: istockphoto

Det regjeringsoppnevnte Gjerdumutvalget ble opprettet i februar 2021 i etterkant av kvikkleireskredet i Gjerdrum 30. desember 2020.

Utvalgets mandat er todelt. I tillegg til å vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet, leverte utvalget sin første delrapport i september 2021 om årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum. Gjerdrumutvalgets første delrapport kan leses her.

Gjerdrumutvalget ledes av tidligere stortingspolitiker og fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan.

Se utvalgets mandat her.

Mer info om utvalget kan leses på utvalgets eget nettsted her.

Effekter av klimaendringer og urbanisering

Tone Muthanna har bidratt med kompetanse på hydrologi, overvann, og vannføring i Tistilbekken. Hun sier:

– Vi har gjort utredninger om effekter av klimaendringer og urbanisering på vannføring i Tistilbekken og beregnet hvordan dette har påvirket potensialet for erosjon i bekken. Videre har vi sett på tverrsnitt og erosjon i bekken ved bruk av mange ulike kilder til data (flyfoto, lidar data (laser scanning), høydekart). Vi har kunnet bruke en del nye digitale verktøy og metoder som også gir oss nye muligheter i hvordan vi kan kartlegge andre bekker i raviner med potensiell farlig erosjon.

– Funnene til utvalget belyser et behov for klarere ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene som grunneiere, kommune, brukere som leier arealer som f.eks golfbaner. Hvem har ansvaret for at anbefalte tiltak gjennomføres, og gjennomføres riktig. Hvor langt nedstrøms en utbygging kan utbygger pålegges å sikre. I en urbaniseringsprosess er det gjerne flere utbyggere og aktører, hvordan fordele dette ansvaret mellom disse.

– Fra et overvannsperseptiv belyser også erosjonen i Tistilbekken behov for klarere regelverk rundt overvannstiltak. Vi må ha krav til at tiltak faktisk skal resultere i en vannføring som er så langt som mulig tilnærmet lik etter utbygning. Da må vi inn med flere nivåer av tiltak og tenke mer helhetlig vannbalanse i valg av løsninger.

– NTNU har bidratt til Gjerrumsutvalgets arbeid på alle plan, på konklusjoner og læringspunkter. Vi har bidratt med tekniske og faglige vurderinger og beregninger. Vi har hatt tett dialog med NVE og gjennom NVE bestilt grunnundersøkelser. Vi har tolket disse og gjort matematiske stabilitets-beregninger. Vi har arbeidet tett med NGU for kartlegging av erosjon, sier Steinar Nordal.

Kvikkleireseminaret – Norges Geotekniske Institutt

NGI-direktøren er opptatt av at NOUen fra Gjerdrumutvalget skal brukes av fagmiljøene og utdanningsmiljøene som et grunnlag for videre arbeid med kvikkleireproblematikken, og han trekker frem forskning og utvikling og tverrfaglig samarbeid som en nøkkel til å lykkes:

– Derfor har NGI invitert alle fagaktørene til et åpent fagseminar om kvikkleire 7. april. Målet er nettopp å belyse relevante problemstillinger som kan bidra til at vi kan bygge og bo trygt på kvikkleire, sier Andresen, som håper at fagseminaret skal bidra til ytterligere å forsterke samarbeidet mellom de ulike aktørene.

– På kvikkleireseminaret til NGI vil NOUen fra Gjerdrumutvalget være et viktig utgangspunkt for de faglige diskusjonene, sier han.

Fagseminaret vil streames live her fra NGIs facebookside 7. april klokka 10:00 – 15:00.