En reduksjon av drepte og hardt skadde i vegtrafikken med kun 1,4 personer per år
Statsbudsjettet 2023 vil bare bidra til en reduksjon av drepte og hardt skadde i vegtrafikken med kun 1,4 personer per år
Foto over: Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i TSF. Foto: Erik Burås/Samferdsel&Infrastruktur
Utviklingen gjennom sommer og høst, har tydeliggjort at prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten ikke kompenseres, men istedenfor reduserer eksisterende rammer betyr det lavere aktivitet. TSF er bekymret for konsekvensene dette vil få for viktige trafikksikkhetstiltak innen samferdselsområdet, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i TSF.
Tiltakene i forslaget til Statsbudsjettet 2023 vil bare bidra til en reduksjon av drepte og hardt skadde med kun 1,4 personer per år. Samlet sett med når vi tar med fylkesveiene er vi redd for at vi ikke vil se noe nedgang pga investeringer i tryggere trafikkmiljø.
Fylkesveiene får heller ikke det nødvendige løftet som må til for å hindre ulykker, ytterligere forfall og fortsatt farlige veier. Vi har allerede fått varsel fra flere at nye prosjekter blir satt på vent. Når vi vet at over 60% av de alvorlige ulykkene skjer på nettopp fylkesveiene er det grunn til ekstra bekymring når forfallet øker.
Det er ikke noe tvil om at vi lever i en tid med flere utfordringer enn normalt, og det er forståelig at det må prioriteres hardt.
Men da er det ekstra avgjørende å gjøre de riktige prioriteringene. Det mener vi i TSF innebærer en fortsatt satsing på trygge trafikkmiljø, og med en vegpolitikk der man tar de nødvendige grep for å sikre trygge trafikkmiljø.
– Vi mener at ferdige samferdselsprosjekter som er med på å redusere antall drepte og hardt skadde må igangsettes. Legges disse på is som foreslått, vil det bare bety at mange av disse må prosjekteres på nytt, med dertil høye kostnader og dyrere totalt for prosjektene, fortsetter Tangstad-Holdal.
Når vi ser det settes kraftig brems på nye investeringer og vedlikehold både på riks- og fylkesveier er det ekstra grunn for bekymringer når kommende år kommer med nye meldinger om alvorlige ulykker som kunne vært redusert til mindre alvorlige ulykker hvis trafikkmiljøene er trygge nok.
I 2022 ble det opprettet et nytt tilskudd under posten rettet mot vedlikehold, fornying og utbedring av fylkesveiene, og regjeringen foreslår 383,6 mill. kr til den nye tilskuddsordningen. Til sammenligning ble det bevilget 491 mill. kr. for 2021.
Ved utgangen av 2021 utgjorde riksveinettet 10 600 km vei og 16 riksvegferjesamband. På riksvegnettet var det totalt 845 km firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner og 1 240 km to- og trefelts vei med midtrekkverk samt 1 540 km gang- og sykkelveg i tilknytning til riksveg. Det var videre om lag 6 000 bruer og 600 tunneler på riksvegnettet.
I 2021 ble det åpnet i alt 23 km ny riksveg, hvorav Statens vegvesen hadde ansvaret for 9 km og Nye Veier AS hadde ansvaret for 14 km. Av dette var 8,2 km firefelts veg.
-Når vi vet at det er over 1000 km med høytrafikkert veg som skulle vært sikret som møtefri veg med midtrekkverk, så setter dette et mer alvorlig preg på at nye ferdig planlagte prosjekter blir satt på vent. Nullvisjonen? Mange av disse prosjektene er nettopp i nye trygge trafikkmiljø som vi vet ville redusert antall drepte og hardt skadde, avslutter Geirr Tangstad-Holdal.
Et eksempel er E16 som i mange år har vært en trafikkfarlig veg som mange kaller for en dødsveg.
Totalt seks veiprosjekter som skulle bli klare for anleggsstart i 2023, utsettes og settes på vent
E6 Megården-Mørsvikbotn i Nordland
E16 Hylland-Slæen i Vestland
Fellesprosjektet i Vossebanen/E16 Arna-Stanghelle i Vestland
E134 Røldal-Seljestad i Vestland
E134 Saggrenda-Elgsjø i Viken
E134 Oslofjordforbindelsen, fase to i Viken