Statsbudsjettet 2023

I budsjettforslaget for 2023 foreslår regjeringen å bevilge 39,5 milliarder kroner til vegformål. Det er en nedgang fra 2022-budsjettet på 376 millioner kroner. 33,4 milliarder kroner går til Statens vegvesen, 6,1 millierd kroner til Nye Veier og 19,4 millioner kroner til Vegtilsynet.

Med unntak av to OPS-prosjekter betyr regjeringens forslag til statsbudsjett bråstopp for nye store veiprosjekt for Statens vegvesen i 2023. I forslaget reduseres Vegvesenets investeringer med 2,6 milliarder. 

Oppdateres fortløpende

Til drift og vedlikehold av riksveier som Statens vegvesen har ansvar for, foreslås 9,4 mrd. kr. I tillegg kommer midler til drift og vedlikehold av riksveier som inngår i det årlige statlige bidraget til Nye Veier. For selskapene som har inngått OPS-kontrakter med Statens vegvesen, inngår midler til drift og vedlikehold av disse riksveiene i de kontraktsfestede vederlagene. Inntekter og gebyrer under Statens vegvesen er beregnet til 1,4 mrd. kr.

Regjeringen foreslår å utvide ordningene med reduserte ferjetakster og gratis ferjer til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse. Regjeringen prioriterer videre tiltak mot sosial dumping i transpor tsektoren.

Fremkommelighet

Programkategori 21.30 Veiformål

Ved utgangen av 2021 utgjorde riksveinettet 10 600 km vei og 16 riksveiferjesamband. På riksveinettet var det totalt 845 km firefelts vei med fysisk atskilte kjørebaner og 1 240 km to- og tre- felts vei med midtrekkverk samt 1 540 km gang- og sykkelvei i tilknytning til riksvei. Det var videre om lag 6 000 bruer og 600 tunneler på riksveinettet.

I 2021 ble det åpnet i alt 23 km ny riksvei, hvorav Statens vegvesen hadde ansvaret for 9 km og Nye Veier AS hadde ansvaret for 14 km. Av dette var 8,2 km firefelts vei. 

Rapporteringpåutvalgteindikatorer for riksveinettet i 2021

Vedlikeholdsetterslepet vil øke med om lag 600 mill.

Til vedlikehold av riksveinettet legges det i 2023 opp til å bruke om lag 260 mill. kr mer enn anslått i Prop. 1 S (2021–2022).

Det anslås at vedlikeholdsetterslepet innenfor formålet på posten isolert sett vil øke med om lag 600 mill. kr. Tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet finansieres innenfor bevilgningen på post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, på post 29 OPS-prosjekter (tunneloppgradering i OPS-prosjekter) og enkelte mindre investeringstiltak på post 30 Riksveiinvesteringer (fornying av riksvei). Det anslås at vedlikeholdsetterslepet samlet sett vil reduseres med om lag 400 mill. kr på riksveinettet.

For å få mest mulig igjen for vedlikeholdsmidlene, vil Samferdselsdepartementet legge til rette for en gradvis overgang fra erfaringsbasert til mer tilstands- og risikobasert forvaltning og styring av vedlikeholdsmidlene. Statens vegvesen og Nye Veier AS skal i 2023 arbeide videre med fundament for tilstands- og risikobasert forvaltning og styring. Dette vil forbedre grunnlaget for prioriteringer og gjøre at riktige tiltak settes inn til riktig tid.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 9,4 milliardar kroner til drift og vedlikehald av riksvegar som Statens vegvesen har ansvaret for. Det er over ein milliard kroner meir enn for 2022. I tillegg kjem midlar til drift og vedlikehald i Nye Vegar sine prosjekt, som blir dekkja innanfor løyvinga til selskapet, og til OPS-strekningane (offentleg-privat samarbeid).

Regjeringen har satt mål for reduksjon av Statens vegvesens interne kostnader som skal nås i løpet av 2024. Statens vegvesen reduserer de interne kostnadene hovedsakelig gjennom lavere bemanning, reduksjon av tjenestekjøp og arealeffektivisering. Tiltak som bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser, forenkling, standardisering, automatisering og robotisering, vil fortsatt være sentrale fremover.

Statsbudsjettet vil bare bidra til å redusere drepte og hardt skadde med 1,4 færre per år

Med budsjettforslaget forventer Samferdselsdepartementet at Statens vegvesens investeringer i 2023 kan bidra til i gjennomsnitt 1,4 færre drepte og hardt skadde per år. Dette er virkninger av investeringstiltak på riksveinettet. Statens vegvesens trafikant- og kjøretøyrettede virksomhet samt tiltak innen drift og vedlikehold bidrar også til økt sikkerhet. For prosjektene Nye Veier etter planen starter opp i 2023 er det beregnet et bidrag på i gjennomsnitt 0,8 færre drepte og hardt skadde per år.

For å kunne utvikle målrettede tiltak er bedre oversikt og kunnskap om hardt skadde i veitrafikken avgjørende i det videre arbeidet for nullvisjonen. Det er et problem at det er en betydelig underrapportering av skadde i den offisielle statistikken over politirapporterte ulykker. Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2022 samarbeidsprosjektet Fyrtårnprosjektet – registrering av skader, analyse og bruk, med formål å få en tilnærmet komplett oversikt over hardt skadde i veitrafikkulykker basert på data fra skaderegistrering i helsevesenet. Prosjektet har en varighet på tre til fem år. Statens vegvesen er en viktig bidragsyter i prosjektet.

Tilskudd til fylkesveier

Det foreslås bevilget 389,6 mill. kr.
Posten ble opprettet for å styrke transportårene på fylkesvei for fiske- og havbruksnæringen. Det er i 2023 behov for om lag 6 mill. kr til å dekke utgifter til tilsagn som er gitt for denne type prosjekter. Det tildeles ikke nye tilskudd under denne delen av tilskuddsordningen.

I 2022 ble det opprettet et nytt tilskudd under posten rettet mot vedlikehold, fornying og utbedring av fylkesveiene, og 383,6 mill. kr vil gå til den nye tilskuddsordningen. Til sammenligning ble det bevilget 491 mill. kr. for 2021.

Midlene fordeles mellom fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Det er samme fordeling som i dag blir brukt i fordeling av midlene til opprusting og fornying over tabell C i rammetilskuddet til fylkeskommuner. Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og/eller viktige næringsveier skal være kriterier for fylkeskommunenes prioriteringer. Det er ikke en søknadsbasert ordning, men fylkeskommunene skal innenfor disse kriteriene selv prioritere tiltak. Fylkeskommunen skal etter årets slutt legge frem dokumentasjon på at midlene er brukt i samsvar med forutsetningene. Som i 2022 legges det opp til forenklet rapportering og kontroll med ordningen. Dette skal gi minst mulig administrasjon for søker og forvalter av tilskuddsordningen, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet.

Nærmere om budsjettforslaget

Til veiformål totalt er budsjettforslaget på 39,5 mrd. kr.

Det foreslås bevilget 18,5 mrd. kr til investeringer i riksveier, inkludert bevilgningen til Nye Veier AS som hovedsakelig går til utbygging. Videre er det beregnet 10,8mrd. kr i ekstern finansiering.

Det pågår arbeid med å gjøre OPS-prosjektet E10/r v. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark klart for anleggsstart.

Innenfor rammen til Statens vegvesen videreføres arbeidene på en rekke utbedringsstrekninger. Dette gjelder bl.a. disse prosjektene:
– E16 i Valdres i Innlandet
– r v. 9 Setesdal i Agder
– rv. 41 Treungen–Vrådal i Vestfold og Telemark – rv. 52 Hemsedal i Viken
– r v. 3 Østerdalen i Innlandet
– E6 Grong–Nordland grense i Trøndelag.

Det legges også opp til å starte opp arbeidet med nye delprosjekter på flere utbedringsstrekninger. Dette gjelder bl.a. disse prosjektene:
– r v. 70 i Møre og Romsdal
– rv. 80 i Nordland
– r v. 94 i Troms og Finnmark.

Innenfor skredsikring videreføres en rekke allerede igangsatte tiltak, bl.a. E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark. Det er også funnet rom for flere nye mindre skredtiltak.

Nye Veier har foreløpig lagt opp til anleggsstart for prosjektene:
– E6 Ulsberg–Melhus i Trøndelag (delprosjektet E6 Berkåk–Vindåsliene)
– E6 Moelv–Øyer i Innlandet (delprosjektet E6 Storhove–Øyer)
– E6 Sørelva–Borkamo i Nordland
– rv. 13 Skare–Sogndal i Rogaland og Vestland (mindre utbedringstiltak)
– E136 Dombås–Vestnes i Innlandet og Møre og Romsdal (mindre utbedringstiltak).

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Det foreslås bevilget 77,8 mill. kr som er om lag samme nivå som saldert budsjett 2022. Av bevilg- ningen går 7 mill. kr til å følge opp satsingen på Barnas transportplan for 2022–2027, jf. Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transpor tplan 2022– 2033. Det gjelder tilskuddet til Ung i trafikken – Ingen venner å miste og deler av tilskuddet til Trygg Trafikk. Med unntak av tilskuddet til Trygg Trafikk og til Syklistenes Landsforening videreføres tilskuddene nominelt fra 2022.

Bevilgningen for 2023 fordeles med:

  • – 61,3 mill. kr til Trygg Trafikk
  • –  4,0 mill. kr til Syklistenes Landsforening
  • –  2,5 mill. kr til ITS Norge
  • –  1,5 mill. kr til Norsk elbilforening
  • –  1,0 mill. kr til Norsk Hydrogenforum
  • –  0,5 mill. kr til Transportøkonomisk institutt –Trafikksikkerhetshåndboken
  • –  2,0 mill. kr til Ung i trafikken – Ingen venner å miste
  • –  4,0 mill. kr til tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak
  • –  1,0 mill. kr til prisen Årets trafikksikkerhetskommune.

Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer

I Barnas transportplan i Meld. St. 20 (2020 – 2021) Nasjonal transportplan 2022 – 2033 er det lagt til grunn en satsing på økt trafikksikkerhet for barn og unge for perioden 2022 – 2027, og en ramme på 500 mill. 2021-kr.

I forslag til Statsbudsjett for 2023 foreslås det bevilget kun 22,1 mill. kr.

Formålet med tilskuddsordningen er å bedre trafikksikkerheten for barn og unge gjennom å stimulere til lokalt arbeid for tryggere skoleveier og nærmiljøer. Tilskudd gis til kommuner etter søknad. Ordningen omfatter fysiske tiltak og tiltak rettet mot trafikanter. Tilrettelegging for sikker gåing og sykling til og fra skolen vektlegges. 

Nøkkeltall i Nasjonalbudsjettet 2023

Regjeringen foreslår gulv for CO2-kompensasjonsordningen

Les også: