', 'auto'); ga('send', 'pageview');

Fylkesveiene

Krever sikkerhetstiltak på fylkesveiene

-Fylkesveiene må ikke bli redusert til et annenrangs veinett, med store sikkerhetsbrister og skaderisiko sammenlignet med riksveiene, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i TSF .

Det er behov for en systematisk gjennomgang med sikte på å gjennomføre utbedringstiltak. Vi må stille krav til at veieier må ta et større ansvar for at trafikkmiljøene på fylkesveiene blir sikret.

TSF ønsker samme krav til sikkerheten på våre fylkesveier som på riksveiene, jfr. veinormalene.


TSF opplever at fylkeskommunene har gjort sitt beste med det ressursgrunnlaget de har hatt til rådighet. Gitt fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom synes det imidlertid å være lite realistisk at et fornyelsesprogram vil gi betydelig effekt uten økonomisk bidrag fra statlig hold.


Fylkesveiene må ikke bli redusert til et annenrangs vegnett, med store forskjeller i skaderisiko og framkommelighet sammenlignet med riksvegene.

Trafikksikkerhet og framkommelighet
Det har over tid gradvis oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Det har ikke vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene til å forhindre at forfallet stadig har økt.


Forfall kan påvirke både trafikksikkerhet og framkommelighet, samt at det er dårlig økonomi for eieren av veien å la tilstanden bli så dårlig at det krever mer omfattende og dyrere tiltak for å reparere dem.

Trafikksikkerhet på fylkesveinettet
Over 50 prosent av de som blir drept eller hardt skadd i vegtrafikken skyldes ulykker på fylkesvegnettet. Sikkerhetsstandarden på fylkesveinettet er mange steder lav, og den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km er om lag 50 prosent høyere enn på riksveinettet (2018).


Utforkjøringsulykker er den største utfordringen på fylkesveinettet, med om lag 38 prosent av de drepte og hardt skadde. Disse ulykkene skjer spredt, og ofte på veger med lav trafikk. Det er behov for en systematisk gjennomgang av fylkesveinettet, med sikte på å gjennomføre utbedringstiltak som reduserer risikoen for alvorlige utforkjøringsulykker.

Om lag 25 prosent av de drepte og hardt skadde på fylkesveinettet blir drept eller hardt skadd i møteulykker. Det er behov for midtrekkverk på strekninger med fartsgrense 70 km/t eller høyere der gjennomsnittlig årsdøgntrafikk samtidig er over 6 000 kjøretøyer. Et grovt overslag basert på dagens trafikkmengde viser at dette gjelder om lag 300 km fylkesvei. Med gjeldende prognoser for trafikkvekst vil behovet øke til om lag 500 km i 2030. På mange strekninger kan forsterket midtoppmerking være et aktuelt midlertidig tiltak for å redusere antall møteulykker. Dette må ikke bli et permanent tiltak, men et midlertidig tiltak i påvente av at det bygges møtefri vei på strekningen.

Innen 2024 bør følgende kravene være gjennomført
Alle fylkesveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal innen 1. januar 2024 oppfylle gjeldende krav for utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver, samt nødvendig utbedring av terrenget langs veien der det ikke er siderekkverk.

Autovernet smuldrar opp: – Falsk tryggleik

Ròtne autovernsstolpar og ein veg som er i ferd med å skli ut. Det er det som møter bilistane på denne fylkesvegen. Vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegar kan vere på over 60 milliardar kroner.

RETTET OPP FØRST ETTER ULYKKER

I halvparten av dødsulykkene i Agder i 2018 var sideterrenget eller dårlig/manglende rekkverk ved ulykkesstedene med på å gjøre ulykkene fatale, skriver Fedrelandsvennen idag den 26. november 2019.

– Vi ser at det er et stort etterslep på fylkesveier, det er ingen hemmelighet. Hele fylkesveinettet vårt er veldig sammensatt – fra de mest trafikkerte veiene, til grusveier som ender i en vedstabel, sier Dagfinn Fløystad, avdelingsdirektør for Statens vegvesen i Agder.

TSFs anbefalinger til Nasjonal Transportplan 2022-2033

Styrking av vedlikehold og trafikksikkerhet på fylkesveiene

Trafikksikkerhet og framkommelighet


Det har over tid gradvis oppstått et betydelig forfall på fylkesvegnettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Det har ikke vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene til å forhindre at forfallet stadig har økt.