Feil og mangler på rekkverk medvirker til mange dødsulykker.
Lavt rekkverk og manglende vedlikehold på mange av veiene i Nordland er mer «normalen». Bildet over fra E10 på Vestvågøy i Lofoten. Foto: TSF sommeren 2020
Tre typer feil går igjen. (16.november 2020)
NRK har gjennomgått rapporter om dødsulykker som involverer autovern i perioden 2005-2018.
De viser hvor galt det kan gå når rekkverket ikke holder mål.
I 71 ulykker medvirket feil eller mangler ved autovernet til at ulykken fikk dødelig utgang.
1. For lavt
Rekkverket er lavere enn det gjeldende høydekravet for veirekkverk. I ulykker med høy hastighet har bilen dermed kjørt over rekkverket og ut i dødskrasj med terrenget.
For lavt rekkverk har også ført til at syklister har mistet livet etter å ha tippet over rekkverket og ned i stup.
2. Farlig avslutning
Mange steder har rekkverket etter daværende rekkverksnormal blitt ført på skrått ned mot kjørebanen. Dermed har kjøretøyet havnet oppå rekkverket, med et fatalt utfall.
I flere av ulykkene har bilen svevd flere meter gjennom lufta, slik illustrasjonen viser, før det endte i dødelig krasj.
3. For svakt
Rekkverket er for svakt eller forankret for dårlig.
I stedet for å stanse kjøretøyet, blir rekkverket meiet ned, mens fører og kjøretøy fortsetter ut mot terrenget. Splittet stolper, manglende bolter og dårlig fundamentering over tid.
Har bedt om full gjennomgang
Vegvesenets egne ulykkesgranskere har i minst ti rapporter etter dødsulykker etterlyst full gjennomgang av hvordan autovern i Norge blir avsluttet.
I flere av rapportene går følgende formulering igjen om avslutning av vegrekkverk:
«Hele vegnettet burde gjennomgås med hensyn til å utbedre og endre disse. Det blir tatt hensyn til problemet i ts-revisjoner der strakstiltak gjennomføres, men det vil fortsatt være mange riksvegstrekninger hvor dette er et problem».
Nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene.
I Nasjonal transportplan 2018 – 2029 er det en ambisjon at alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal oppfylle gjeldende krav til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profiler t kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver og utbedring av terrenget langs veien der det ikke er rekkverk. Dette er gitt betegnelsen «minstestandard» med hensyn til utforkjøringsulykker.
– Dersom vi skal nå ambisjonen i Statens vegvesen sitt handlingsprogram må det i de fire resterende årene 2020-2023 i gjennomsnitt utbedres til «minstestandard» på 322 km per år. Det er med andre ord nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.