Trenger 62 milliarder til rassikring av fylkesveiene – fikk én milliard i fjor

Mer enn fem hundre steder langs fylkesveiene har betydelig rasfare. I fylker som Vestland, Møre og Romsdal og Troms vil rassikring koste milliarder av kroner. – Det er et utømmelig behov for penger til rassikring og vedlikehold av fylkesveiene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Nå krever NAF en sterkere satsning på rassikring som del av et større løft for fylkesveiene.

Ingen reell økning de tre siste årene

De siste tre årene har regjeringen satt av i underkant av én milliard kroner per år til rassikring av fylkesveiene. Det viser NAFs gjennomgang av statsbudsjettene for 2023, 2024 og 2025. Det har vært en beskjeden økning i pengebruken fra 2023 til 2025, men høy prisvekst spiser i stor grad opp dette.

– Det trengs en kraftig økning i midlene til rassikring, sier Ingunn Handagard. – Med en så knapp bevilgning, blir pengene fordelt tynt utover. I fylkene med størst behov, blir dette for peanøtter å regne, sier Handagard.

Hun viser til at Finnmark, Rogaland, Møre og Romsdal og Troms alle er fylker med milliard-behov for å sikre veiene mot ras. Dette er en del av et enormt behov for vedlikehold og fornying på hele fylkesveinettet. Til sammen vil det koste 108 milliarder kroner å hente opp forfallet på vei, og ytterligere 62 milliarder kroner å skredsikre fylkesveiene.  

Vil øremerke pengene

Aller størst er behovene i Vestland fylke. Her vil det koste over 24 milliarder kroner å trygge fylkesveiene for skred og ras. I fjor fikk Vestland 452 millioner kroner av pengene regjeringen satte av til rassikring. Troms, som er fylket med nest høyest behov, fikk 100 millioner kroner, mens trenger totalt 14,2 milliarder kroner for å trygge fylkesveiene mot skred.

– Dette er langt unna å svare på behovene, og det er langt unna den betydelige satsningen som regjeringen har lovet de siste årene, sier Handagard.

NAF mener pengene til vedlikehold og rassikring av fylkesveier må øremerkes i større grad enn i dag. For det meste av midlene til vei kommer i det generelle rammetilskuddet til fylkene.

– Ved å øremerke midlene unngår man at penger til vei må konkurrere med alle andre områder fylkeskommunene har ansvar for. Vi vet at mange fylker sliter med store kostnadsøkninger, og mer penger øremerket til vei kan gjøre det lettere å prioritere. – Da kan vi få opp takten i å trygge veinettet og fylkene kan sette seg større ambisjoner om å fjerne forfall og rasfare, sier Handagard.

NAF er bekymret for at klimaendringer og mer ekstremvær kan øke rasfaren flere steder. Økt nedbør og ekstremvær kan bety at det vil rase oftere og på nye steder i årene fremover.

– Når veiene blir satt under større påkjenning, må innsatsen for å forebygge ras og skred trappes opp, sier Handagard.

Bakgrunn:

NAF har gått gjennom hvor mye regjeringen har satt av til skredsikring av fylkesveier i midlene som fordeles som særskilt tilskudd. Midlene inngår som en del av tilskuddet som gis til fylkeskommunene.

I budsjettet for 2023 var summen 902 millioner kroner, i 2024-budsjettet satte regjeringen av 941 millioner kroner. I årets budsjett var bevillingen på 980 millioner kroner, fordelt slik per fylke:

Fylke	Budsjett 2025 – særskilt fordeling	Kostnad rassikring (høy og middels faregrad)
				0	0
	Millioner kroner
Oslo	0	0
Rogaland	22	7470
Møre og Romsdal	132	4 290
Nordland	81	5 360
Østfold	0	0
Akershus	7	39
Buskerud	6	20
Innlandet	20	221
Vestfold	860	53
Telemark	30	428
Agder	14	791
Vestland	452	24 100
Trøndelag	33	140
Troms	100	14 290
Finnmark	83	4 960
Hele landet	980	62 162

Tallene både for avsatte midler og kostnad er oppgitt i 2025-kroner. Kostnaden for rassikring er anslåtte sikringskostnader for fylkesvei av skredpunkt med høy og middels skredfaktor. Kostnaden for skredsikring er omregnet til 2025-kroner av NAF, basert på Vegvesenets leveranser 3. oktober 2023.