Statsbudsjettet 2024: Plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier

Vedtak nr. 755, 2. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, og komme tilbake med forslag til Stortinget som del av Nasjonal transportplan.»

Foto over: Faksimile fra avisa Sør-Trøndelag

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om å ta vare på veiene vi har, jf. Dokument 8:182 (2022–2023) og Innst. 374 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å koordinere en ny kartlegging av tilstanden på fylkesvei, i samarbeid med fylkeskommunene, med sikte på å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025–2036. Departementet har også bedt Statens vegvesen foreslå en overordnet plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.

Statens vegvesen skal samordne og koordinere en ny kartlegging av tilstand på fylkesveiene, der kartleggingen fra 2012 legges til grunn. Etatens rolle er å ha en rådgivende og samordnende rolle overfor fylkeskommunene, og sikre god kvalitet og konsistens i datainnhentingen. Det ble i 2022 gjennomført tre dialogmøter med fylkeskommunene, og dialogen fortsatte i 2023.

Det legges opp til at de aktuelle planene kan inngå i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

I 2022 var det 3,5 pst. mer trafikk på riks- og fylkesveinettet enn i 2021. Økningen var omtrent den samme som fra 2020 til 2021. Den har vært klart størst for lette kjøretøy og på riksvei. Trafikken har tatt seg opp igjen etter koronapandemien og lå i 2022 litt over nivået fra 2019.

Riksrevisjonen: Kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold

Riksrevisjonen har i Dokument 3:11 (2022–2023) Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier konkludert at det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015 uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier. Riksrevisjonens undersøkelse viser til at regionreformen, bl.a. med avviklingen av sams veiadministrasjon, har hatt konsekvenser for drift- og vedlikeholdsarbeidet på riks- og fylkesveiene, og at dette er med på å forklare redusert kostnadseffektivitet i undersøkelsesperioden fra 2015 til 2022.

Perioden rett før og etter avvikling av sams veiadministrasjon fra 1. januar 2020 medførte en betydelig kostnadsvekst, særlig for Statens vegvesens driftskontrakter. Dette kan delvis forklares med tilpasning med kortere varighet på driftskontrakter i overgangsperioden, men kan også tilskrives inndeling av mindre rasjonelle kontraktsområder som følge av separate kontrakter for riks- og fylkesveier. For å redusere utgiftene har Statens vegvesen i perioden etter avviklingen av sams veiadministrasjon arbeidet med å utvikle en kontraktstrategi for riksveinettet. Etaten må også i 2024 arbeide videre med å redusere kostnadsveksten på driftskontraktene.

Skredsikring

Skredsikring er viktig for å opprettholde fremkommeligheten og trygghetsfølelsen for trafikantene. Som forberedelse til Nasjonal transportplan 2025–2036 har regjeringen satt i gang arbeidet med en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 470 fra sesjonen 2021–2022 i kapittel 2.3 i del I. I arbeidet med denne planen legger Samferdselsdepartementet vekt på dialog mellom staten og fylkeskommunene. Det inngår flere store skredsikringsprosjekter i Statens vegvesens investeringsportefølje, og disse prioriteres i tråd med kriteriene for porteføljestyring. På fylkesveinettet skal Statens vegvesen bistå fylkeskommunene til å få en oversikt over aktuelle skredsikringstiltak.