Trøndelag fylkeskommunes med ny vegstrategi

Strategien gir føringer for hvordan fylkesvegnettet skal ivaretas og er et viktig politisk og administrativt verktøy som gir retning for prioriteringer innenfor vegområdet. Strategien er bygd opp rundt de fire temamålene trafikksikkerhet, fremkommelighet, klima og miljø, og vegeierrollen. Fylkeskommunens visjon «Vi skaper historie», FNs bærekraftsmål, nullvisjonen og føringer ifra Nasjonal transportplan er grunnmuren for strategien. 

Foto over: Broen over Aagaardselva på fylkesveg 766 i Trøndelag istockphoto/TSF

Vegstrategien er avstemt med øvrige politiske føringer og forventninger i Trøndelag. I tillegg danner den grunnlaget for utarbeidelse av fireårige «Handlingsprogram for fylkesveger» (rulleres årlig) og for operasjonalisering av de rammene som er gitt i fylkets Økonomiplan. Vegstrategien er en av de seks veg- og samferdselsrelaterte strategier for Trøndelag fylkeskommune: veg, trafikksikkerhet, gods, mobilitet, sjø, samferdsel. Samferdselsstrategien med sin visjon «Et tilgjengelig Trøndelag», var det overordnete grunnlaget til arbeidet på veg- og samferdselsområdet (sak 34/17). Fylkestingets vedtak i desember 2022 gjorde Vegstrategien til en frittstående strategi for Trøndelag fylkeskommune, så den er ikke lenger underordnet samferdselsstrategien. Delstrategi for Trafikksikkerhet legges nå under Vegstrategien. Forholdet til de andre strategiene er fortsatt viktig for å få til helhetlige løsninger og satsinger. 

Et hyppig rulleringsintervall, hvert fjerde år, ivaretar at Vegstrategien forblir politisk og faglig aktuell. Med hver rullering av strategien blir det samtidig gjort en evaluering av måloppnåelsen. Evalueringen kan vise hvor man er på vei til målet, hvor det fortsatt er et stykke å gå og hvor det har kommet til nye problemstillinger eller ny kunnskap. Den nå gjeldende strategien gjelder for perioden 2023-2032. 

Innholdet i Vegstrategien 

Basert på hovedmålet er det delmål og strategier for hvert hovedtema: trafikksikkerhet, fremkommelighet, klima og miljø og vegeierrollen. Bærekraftig økonomi, klimatilpasning, sikkerhet og beredskap, standard- og vedlikeholdsetterslep på vegnettet og balansert utvikling er sentrale tema i dokumentet. Arbeidet med og prioritering av ressurser til fylkesvegnettet forutsettes å følge de mål og strategier som Vegstrategien trekker opp.  

For Delstrategi veg er det laget et fortellerkart for publikum og fagfolk. I kartet finnes det bl.a. informasjon om funksjonsklasser, tunneler, trafikkmengde (ÅDT), ulykker, forsterket midtoppmerking, dekkelegging og sykkelstrekninger. Tjenesten er dynamisk og oppdateres jevnlig. Samsvarende informasjon er tilgjengelig i GISLink karttjenesten, som er et samarbeidsprosjekt fra Statsforvalteren og fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Trøndelag. Her finnes det også verktøy for å gjøre analyser og tegninger i kart. 

Delmål og strategier for trafikksikkerhet

Vegstrategiens temamål for trafikksikkerhet deles videre inn i 5 delmål med tilhørende strategier som vil være gjeldende frem til neste revisjon av Vegstrategien. Dette vil gi støtte til å prioritere riktige trafikksikkerhetstiltak i kommende periode. En omtale og ytterligere definisjon av de enkelte delmålene følger i teksten under.

Delmål 1 Antall ulykker som involverer myke trafikanter skal reduseres i perioden

Med myke trafikanter menes gående og syklende (inkludert mikromobilitet). Dette er det grunn til å presisere fordi statistikken kan inkludere mer enn gående og syklende.
I kunnskapsgrunnlaget kap. 2.2.2.6 står det omtalt mulige målkonflikter mellom trafikksikkerhet og andre tema. Blant annet er det omtalt en mulig målkonflikt mellom nullvekstmål og nullvisjon. Fordi nullvekstmålet (og tilsvarende mål for andre by- og tettstedsområder) legger opp til større andel myke trafikanter kan en frykte at både andelen og antallet ulykker med myke trafikanter øker. Det som da har verdi, er å måle antallet ulykker.

Delmål 2 Møteulykker og utforkjøringsulykker skal reduseres

Delmålet anses som tilstrekkelig utledet i kunnskapsgrunnlaget, og henspiller til at utforkjøringsulykker er den den ulykkestypen som er størst på fylkesvegnettet, etterfulgt av møteulykker. Det er så klart et mål om reduksjon i alle typer ulykker, men dette målet er angitt for å rette en særskilt innsats mot møte- og utforkjøringsulykker.

I 2021 var det 64 møteulykker med personskade på fylkesvegnettet. Dette tilsvarer en ulykkesandel på 21% Tilsvarende for utforkjøringsulykker var er tallene henholdsvis 99 stk og 32%.

Reduksjon i møteulykker og konsekvensen av disse oppnås hovedsakelig gjennom redusert fart og forbedret infrastruktur. Det er meget få strekninger på fylkesvegnettet som er aktuelle for fysisk midtdeler. Forsterket midtoppmerking er omtalt nærmere i delmål 3.

I Innlandet fylkeskommune er det gjort en analyse av forskjellige utforkjøringsrisikofaktorer i kurver. Analysen ser på alle kurver med lavere horisontalkurveradius enn 700 meter på 2- felts veger, og vurderer hva de forskjellige utforkjøringsrisikofaktorene, og kombinasjoner av dem, har å si for risikoen for utforkjøring i de forskjellige type kurvene som finnes. I forbindelse med rapporten er det også laget lister hvor kurvene rangeres ut fra hvor stor utforkjøringsrisiko de har. På den måten kan man sette inn stedsspesifikke tiltak mot kurvene med høy utforkjøringsrisiko. Trøndelag fylkeskommune skal gjøre kartleggingsarbeid med basis i samme metode.

Delmål 3 Det skal gjennomføres gang- og sykkelveginspeksjoner på eksisterende sykkelnett i fylket, slik at hele vegnettet er kartlagt i løpet av planperioden (NTTS 78)

En gang- og sykkelveginspeksjon (GS-inspeksjon) defineres som en trafikksikkerhetsinspeksjon (TS-inspeksjon) på gang- og sykkelvegnettet. Metoden er definert i Statens vegvesens veileder V720.

Delmålet er en tydeliggjøring av tilsvarende mål nevnt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (NTTS) (nr. 78) for tilpasning til Trøndelag sitt behov. NTTS angir trafikksikkerhetsvurdering på prioriterte sykkeltraséer, og at midler skal sikres til gjennomføring av tiltak. Målet i dette strategidokumentet sikter til at hele sykkelnettet skal kartlegges med en klart definert metode, ikke bare en vurdering.

Det er 392 km sykkelnett registrert som fylkesveg. De høyest trafikkerte stedene bør prioriteres tidlig for inspeksjoner, og en andel av sykkelnettet skal inspiseres hvert år i planperioden.

Delmål 4 Alle veger med minst 7,5 meter vegbredde skal ha forsterket midtmerking i løpet av første halvdel av planperioden. (NTTS 112)

Dette er et mål som kan diskuteres noe, fordi det kan anses å være både mål, strategi og tiltak. Midtmerking kan være en strategi for å unngå møteulykker, som er definert i delmål nr 2.

Ifølge TØI Trafikksikkerhetshåndboka er det en forventet nedgang i møteulykker på 24% (ref. tab. 3.13.1) ved etablering av forsterket midtoppmerking. Det legges derfor til grunn at dette bør være en tydelig målsetning, og at strategien blir å si hvordan oppnå dette.

Videre er det behov for å tydeliggjøre målet noe mer enn det som kan leses av målformuleringen. Forsterket midtoppmerking skal ikke etableres på strekninger der potensialet for gående og syklende overstiger 50 i et normaldøgn (N302). Fartsgrense vil også begrense aktuelle strekninger. Det er lagt til grunn at det er kun strekninger med fartsgrense 60 km/t eller mer som er aktuelle.

Per i dag er det kun registrert 16 km forsterket midtoppmerking på fylkesvegnettet (kun funksjonsklasse B og C) i Trøndelag. Det er noe mangelfull registrering av vegbredde over 7,5 meter i NVDB, men av det som er registrert er det ca 330 km fylkeveg som har over 7,5 m vegbredde. Det er vanskelig å si hvor mye av dette som er aktuelt uten ytterligere utredning, men basert på en del kriterier som fartsgrense, øvre bredde, antatt tilbud til myke trafikanter og utelatt korte strekninger, kan en anta at om lag halvparten (185 km) er aktuelt for forsterket midtoppmerking. Etter kartlegging av aktuelle strekninger vil en antakelig finne at tallet er noe lavere.

Delmål 5 Registrerte ulykkespunkt og -strekninger skal elimineres innen 2027

Delmålet gjelder ikke bare det som er registrert per i dag, men også om det skulle oppstå nye punkt og strekninger i første del av planperioden.

Ulykkespunkt er definert som en vegstrekning på maksimalt 100 m med minimum fire politirapporterte personskadeulykker på fem år.

En ulykkesstrekning er definert som en strekning på maksimalt 1 km med minimum 10 politirapporterte personskadeulykker på fem år. Det kan omfatte ett eller flere ulykkespunkter, men kan også være karakterisert ved et spredt ulykkesmønster langs hele strekningen.

Antallet ulykkespunkt og -strekninger har blitt vesentlig redusert de senere år, men det er fortsatt punkter og strekninger på fylkesvegnettet. Disse finnes i kart 11 i oppdatert fortellerkart

Rullering og medvirkning i delstrategi veg i 2022 

Den første Delstrategi Veg ble vedtatt av fylkestinget i 2018 (sak 140/18). Siden strategien rulleres hvert fjerde år,  ble prosessen satt i gang i 2021. Høringsutkastet og kunnskapsgrunnlaget ble behandlet i Hovedutvalg for veg (06. april 2022) og i Fylkestinget (27. april 2022, sak 31/22). Etter det ble et høringsutkast på kunnskapsgrunnlaget sendt ut til på høring med høringsfrist 1. juli. Dette er ikke en plan i hht. plan- og bygningsloven (PBL), men det ble lagt opp til en bred høring hvor kommuner, bransjer, lag, foreninger og andre organisasjoner fikk høringen tilsendt. Det var også mulig for andre å uttale seg til høringsutkastet. Etterpå ble mottatte innspill fra høringsparter og andre interesserte vurdert og eventuelt innarbeidet i et revidert strategidokument. Vegstrategien ble sluttbehandlet i Hovedutvalg for veg 23. november 2022 og Fylkestinget 14. desember 2022 (sak 101/22). 

Vegstrategien legger føringer for kommende revisjon av Delstrategi trafikksikkerhet. Dette vil være et administrativt arbeid som skjer i første halvår 2023.

VEGSTRATEGI Trøndelag fylkeskommune 2023-2032 (pdf-fil).