Fylkeskommunenes skilsmisse – en dårlig nyhet for fylkesveiene
Det er nå klart at de aller fleste av «de nye» fylkeskommunene har startet opp arbeidet med sin skilsmisse. Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark står for fall og gamle strukturer skal reetableres. Statsrådene Gram og Vedum lover penger og virker svært fornøyde. Men dette er dårlig nytt for oss som er opptatt av tilstanden på fylkesveinettet.
AV RIKARD GAARDER KNUTSEN, POLITISK RÅDGIVER I OFV
Det er ikke mange år siden ny fylkesstruktur var på plass. Dette som et resultat av en større kommune-– og regionreform. En rekke kommuner har slått seg sammen, og antall fylkeskommuner gikk fra 19 til 11 i tallet. Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er glad i reformvilje, og har alltid tro på at det etablerte kan bli bedre. Vi skal ikke vurdere hver enkelt sammenslåing, og hvorvidt dette har blitt en suksess eller ei. Riktignok vil vi tillate oss å gi utrykk for noen bekymringer når vi nå sannsynligvis – samlet sett – vil bruke nærmere 8 år på strukturarbeid.
Norges Automobilforbund ga i NRKs nyhetsmorgen på mandag uttrykk for samme bekymring. Deres argumentasjon handler om økonomi. Regjeringen har lovet at de skal ta kostnadene dette medfører, og det må vi forvente at de gjør. Derfor er ikke pengene vår hovedbekymring. OFVs hovedbekymring er den politiske og administrative kapasiteten i tiden fremover.
Undertegnede har selv vært lokalpolitiker, og vært med på en kommunesammenslåing. Det er et ubestridt faktum at i det vedtaket er fattet, vil dette oppta nærmest all politisk og administrativ kapasitet. Arbeidet med reguleringsplaner forsinkes, fylkeskommunenes koordinering av arbeid med kommunene vil reduseres og det meste skyves ut i tid og overlates til vedtak i «den nye kommen». Foran seg har fylkeskommunene mange krevende vedtak som nå skal fattes: Hvordan skal gjelden som samlet er pådratt fordeles? Og hva med ansatte, eiendeler og etablerte kontrakter som er inngått?
Vi har lyst til å slå et slag for de som ingen snakker om i slike prosesser. Nemlig alle andre som også har omstrukturert seg for å kunne levere til en ny kommunestruktur. Bedrifter, entreprenører og andre tilbydere som har fått et samlet «Viken» eller «Innlandet» som kunde. Flere av disse har også etablerte kontrakter med fylkeskommunene som går over flere år, og som nå må reforhandles eller endres over tid.
Tilstanden på det fylkeskommunale veinettet er elendig. OFVs opplevelse er at flere av de nye fylkeskommunene har fått det fagmiljøet som er nødvendig, for å kunne gjøre noe med dette. Etter avviklingen av SAMs veiadministrasjon, har mange svært kompetente ansatte fra vegvesenet, fått ny jobb i ulike fylkeskommuner. Det har gitt gode bidrag, og løftet fylkeskommunens rolle som ansvarlig veieier. OFV er bekymret for hva en ny oppsplitting av disse miljøene vil bety for muligheten vi har til å få ned vedlikeholdsetterslepet på veinettet. Prosjektene ligger i kø, både hva gjelder mindre vedlikehold og nybygging. Rassikring, trafikksikring og andre nødvendige tiltak som haster. Vi skal heller ikke glemme kommunene som er avhengig av en effektiv fylkeskommune for å få avklaring på sine reguleringsplaner. Alt dette vil med stor sannsynlighet nå skyves ut i tid.
Argumentet om at «en gammel kommune, ikke skal legge føringer, eller fatte vedtak på vegne av en ny kommune», vil med stor sannsynlighet gjøre seg gjeldende fra vedtakene om skilsmisse er fattet. Det gir grunn til uro og bekymring for alle oss som er opptatt av infrastruktur og vedlikehold i årene som kommer.
OFVs største ønske er at våre bekymringer skal bli grunnløse, men det skal nok godt la seg gjøre.