Jublet for sammenkopling av Trysfjordbrua

Nye Veiers utbygging av ny, trafikksikker E39 har pågått med uforminsket styrke gjennom hele pandemien. En stor milepæl ble nådd 22. desember i fjor, da 15 kilometer med ny hovedvei ble satt trafikk på i Lindesnes, hele seks måneder foran skjema. Nå er enda et høydepunkt nådd, da den 537 meter lange fritt-frambygg konstruksjonen Trysfjordbrua ble koblet sammen, 64 meter over fjorden lengst vest i Kristiansand.

Konstruksjonen er uten sammenligning den største for Nye Veier-prosjektet E39 mellom Kristiansand og Mandal. Siste støp på brudekket er lagt, og den 537 meter lange bruen er blitt til ett stykke.

Trysfjordbrua tøyer grensene for hva som er mulig å bygge som fritt-frem bru, med sitt fjordspenn på 260 meter, og det særlig siden brua bygges med fire kjørebaner og en bredde på 24 meter. Det ligger mye god planlegging, ingeniørkunnskap og kompetent gjennomføring bak prosjektet som nå troner over Trysfjorden.

– Tusen takk til dere som har stått på i vind og vær for å gjennomføre dette flotte prosjektet. Dette er tredje generasjons bilvei her i området. For akkurat 100 år siden i år åpnet den gamle postveien mellom Kristiansand og Mandal. Siden kom traseen hvor eksisterende E39 ligger, men som nå er utrangert, tidvis vanskelig fremkommelig og preget av ulykker. Det sier noe om perspektivet på veier og veibygging. Brua vi står på nå, skal trafikantene fremdeles kunne ferdes trygt på 100 år frem i tid, sier Harald Solvik, prosjektsjef i Nye Veier.

Nettkamera: Se Trysfjordbrua her.

Prosjektet Kristiansand vest – Mandal øst er bare ett av flere som Nye Veier har igangsatt eller skal igangsette, for å bygge god og sikker vei mellom Kristiansand og Stavanger. Denne veistrekningen som Trysfjordbrua er en del av, åpner i løpet av høsten 2022.

– AF Gruppen er stolt av konstruksjonene som bygges her på E39 Kristiansand vest – Mandal øst. Bruken av BIM, og tegningsløst prosjekt er med å heve kompetansen på digitalisering i bransjen. God dialog mellom utførende og prosjektering har ført til gode optimaliseringer i forhold til materialbesparelse og reduksjon av CO2-avtrykk, fortalte Olav Groven, prosjektdirektør i AF Gruppen.

Trysfjordbrua er den største enkeltkonstruksjonen Kruse Smith noensinne har bygget, og for selskapet er det ekstra gøy at det skjer i sitt hjemmeområde. Det er mange ansatte i Kruse Smith som kjenner på en stolthet over å ha vært med på dette gigantprosjektet.

Dronebilder: Se dronebilder fra hele prosjektet.

– Et prosjekt som Trysfjordbrua betyr også mye for lokalt næringsliv. For å kunne bygge denne brua har vi kjøpt overnatting, mat, stål og betong fra lokale leverandører for nær 120 millioner kroner, fortalte Finn Erik Espegren, avdelingsleder for konstruksjon i Kruse Smith Anlegg.

På brudekket var det mange stolte og fornøyde representanter for byggherre Nye Veier, totalentreprenør AF Gruppen og bruentreprenør Kruse Smith som nøt kake og gode ord.

FAKTA

Trysfjordbrua

Byggemetode: Fritt-frambygg bru
Lengde: 537 meter.
Avstand mellom brutårnene er 260 meter.
Trysfjordbrua blir en av de største bruene i Norge bygget etter fritt-frambygg metoden, og den er helt i øvre sjikt av hvor langt det er mulig å bygge en slik bru.
Høyde: 64 moh i vest og 60 moh i øst
Bredde: 24 meter
Byggetid: September 2019 – Juni 2022
Arbeidstimer: Samlet antall årsverk på ferdigstilling beregnes til ca 130.
Mengde betong: 17 936 m3 (tilsvarer ca. 2 242 betongbiler)
Mengde armering: 4 000 tonn (omregnet til 12 mm armeringsjern tilsvarer det tre ganger Lindesnes – Nordkapp)

Spesielle tiltak for Trysfjordbrua
• Optimalisert utforming av brutårn. Ved å bygge brutårnene med innsving på midten ble det brukt mindre betong og vi fikk en vakrere sluttresultat. Innsvinget er forplantet også opp i kassen som er styrken i brua og den har blitt gjort smalere, samtidig som styrken er beholdt.
• En fire-felts bru erstattet to to-felts bruer. Å bygge to bruer i rekkefølge ville ikke være mulig innenfor tidsplanene for prosjektet. Å bygge to bruer parallelt ville øke kostnadene gjennom dobling av mye utstyr. Valgt løsning er mer krevende, men går raskere og betongvolumet er redusert.
• Lettbetong blir brukt til mye av hovedspennet. Denne betongen er like sterk som vanlig betong, men er tilsatt Leca kuler som gjør den mye lettere. Dette gjør at kreftene fra det lange spennet blir mindre i byggefasen og gjør at broa kan bygges slankere og med mindre materialer. 
• Vi benytter kun miljøsertifisert betong til all bygging på prosjektet. Og vi søker å benytte så høy miljøklasse som mulig til enhver tid. Mye av det som gjør den mer miljøvennlig er at sement erstattes av flygeaske. Det forandrer ikke styrken. Herdetiden forlenges noe, men CO2-utslippet reduseres.

Modell erstatter papirtegninger
Det finnes ingen tegninger på dette prosjektet. All informasjon som skal brukes for å bygge denne, og de andre bruene på dette prosjektet, må hentes ut fra digitale 3D modeller, på fagspråket kalt BIM (Bygnings informasjonsmodell). 
Noen fordeler med modell:
• Et system som er tilgjengelig for alle involverte parter og hvor all informasjon knyttet til prosjektet ligger tilgjengelig.
• Endringer oppdateres umiddelbart og blir tilgjengelig for alle samtidig.
• Planlegging i 3D gjør det enklere å forutse problemer og utfordringer, eksempelvis «kollisjoner»/hindringer.
• Hele brua er bygget opp digitalt før den bygges i betong. Feil blir oppdaget i den digitale versjonen og rettet opp. 
Langt rimeligere og mindre tidskrevende å justere digitalt enn å justere i ferdig bygget konstruksjon.