Vi skal snakke om det som ikke fungerer i trafikken

Av Ingrid Dahl Hovland, Vegdirektør i Statens vegvesen (03.01.2022)

Ved nyttår stilles ulykkestallene tilbake til null, og vi må tenke på hva som skal til for å komme enda et steg nærmere visjonen om null drepte og hardt skadde, skriver Ingrid Dahl Hovland.

2021 var året med det laveste antall drepte i trafikken i moderne tid. 87 har mistet livet i trafikken, seks færre enn året før og andre året på rad under 100.

Når vi snakker om trafikksikkerhet, skal vi snakke mest om det vi ikke lykkes med. Det er tall bak det ene tallet på drepte. Det er de mange skadde, deres familie og venner. Vi forsetter trenden nedover. Ser vi tilbake til tusenårsskiftet omkom 341 i trafikken. For et tiår siden var det om lag 200.

I 1970 var dødstallene seks ganger så høye som i dag. Siden den gang har det blitt mange flere biler, og mer enn tre ganger så mange kjørte kilometer.

87 drepte er ingen hvilepute, det er fortsatt en katastrofe i sakte film. Men tallet 87 er et bevis på at visjon om null drepte og hard skadde er mulig å strekke seg etter.

Bak 2021-tallene ser vi:

• Færre fatale møteulykker og utforkjøringsulykker.
• Omkomne fotgjengere ble halvert fra 14 til sju. Det er den største nedgangen for en enkelt gruppe i 2021.
• Antall drepte syklister ble redusert fra fem til tre.
• 15 MC-førere omkom. Det er fire færre enn året før, men betyr at én av seks trafikkdrepte er en motorsyklist. MC-føreren har en svært høy ulykkesrisiko.
• I fjor omkom færre i aldersgruppen 45 – 54 og eldre over 75 år.

Vi vil at flere skal ta seg fram i byer og tettsteder som fotgjengere og syklister. 22 prosent av reisene skjer ved at vi går på våre egne bein. Dette må vi verne om. Det er viktig for bymiljøet og helsa vår.

I 2019 omkom ingen under 14 år. I 2021 omkom dessverre tre barn under 14 år i trafikken. Det var en fotgjenger på åtte år, en syklist på 14 år og en passasjer i personbil på ti år.

Trenden med færre ulykker har over tid ikke vært like markant for myke trafikanter som for bilister, og dette er en stor utfordring.

Hver trafikanttype har sine utfordringer. La det være sagt: Visjonen om null drepte og hardt skadde krever mye av stat og kommune som forvalter veiene. Som trafikant må hver og én gjøre sitt.

For eksempel: En MC-fører har en skyhøy ulykkesrisiko sammenlignet med en bilfører. Det er mange forklaringer, men ulovlig høy fart er én av dem.

Ruspåvirket kjøring er et problem som heller har økt enn avtatt.

Å feste sikkerhetsbeltet er en veldig liten innsats for egen sikkerhet. De få som ikke bruker setebeltet er kraftig overrepresentert i dødsulykkene.

Norge har i flere år vært landet med færrest dødsulykker i Europa regnet etter folketall. 

Vi har verken den mest moderne kjøretøyparken eller veiene med høyest standard. Men i Norge er det mange som jobber sammen for å dele kunnskap og spre god trafikkultur.

Trafikksikkerhet er en folkebevegelse, og i den bevegelsen er det plass til alle!