Vegvesenet presenterer en plan med 50 milliarder kr i kostnadskutt – som gir rom for flere store utbygginger i neste NTP

Store innsparinger og nytekning gjør at Vegvesenet kan igangsette 46 store veiprosjekter og strekningsutbedringer i første del av transportplanperioden 2022 – 2033.

Dette er prosjekter som er klare for utbygging i perioden, og som vil skape verdi og nytte i hele Norge.
– Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kr på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Vi er ikke ferdig med å bygge vei i Norge. Statens vegvesen jobber med mer vei for pengene – og da får vi også mer trafikksikkerhet for pengene, sier vegdirektøren.

Planlegger over lange strekninger
– Nytten av investeringer tas ut for fulle når vi kan planlegge, bygge og utbedre over lange strekninger. Dette ønsker vi å gjøre mer av i neste NTP. Vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan, sier Dahl Hovland.
I neste NTP legges det derfor inn mer midler til flere lange utbedringsstrekninger med rv.3 i Østerdalen, rv. 4 Hadeland, E134 Røldal – Seljestad på Haukelifjell og E6 Megården – Mørsvikbotn i Sørfold nord for Fauske som gode eksempler.

Kostnadskutt og budsjettambisjoner
Den gjeldende transportplanen (NTP 2018 – 2029) la opp til en betydelig budsjettøkning. Så langt i perioden ligger Vegvesenets årlige investeringsbudsjett ni milliarder kroner under den planlagte opptrappingen.
– Vegvesenet har denne gang sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner. Med økte budsjetter og reduserte kostnader kan 46 prosjekt få klarsignal i første seksårsperiode, sier vegdirektøren.

Vegvesenet tar i porteføljen hensyn til prosjektene som ligger inne i gjeldende transportplan, om prosjektene er klare og hva de gir av samfunnsøkonomiske nytte, samt regionale virkninger.

Utbedringsstrekninger – en viktig strategi
Vegvesenet vil ikke låse alle investeringer i definerte prosjekter, men legger mye midler inn i utbedringsstrekninger langs alle hovedrutene på riksveinettet.

Dette er en metodikk der vi definerer utfordringer over lengre strekninger. I større grad utfordres Vegvesenets organisasjon til å levere nytte på en strekning for en gitt sum penger, der vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan. Igjen dreier dette seg om å få mest mulig ut av investeringene og sette sammen en prosjektportefølje over lengre strekninger som gir helhetlige utbygginger.

Prosjekter må løpende optimaliseres
Det er viktig at Nasjonal transportplan ikke blir for statisk.
Ambisjonene om store utbygginger og bedre veier i alle landsdeler må synliggjøres. Men Vegvesenet ønsker fleksibilitet til å starte opp prosjekter når de er modne, og som inngår i en større plan om å utbedre lange strekninger og utvikle bo- og arbeidsmarked.

Vegvesenet skriver også i svaret til departementet at fellesprosjektene med jernbane gir for stive bindinger og for lite fleksibilitet i planleggingen. Dette er verken optimalt med hensyn til kostnader eller naturverdier.

Fakta:
Forslaget til nye prosjekter kommer fram i et underlag for neste nasjonale transportplan, der Statens vegvesen er bedt om en ny kostnadsberegning av prosjekter som skal inn i neste planperiode. Prosjektene er også vurdert utfra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette inngår i Samferdselsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen NTP 2022 – 2033, som legges fram våren 2021.

Vedlegg fra Statens Vegvesen

1) Forslag til prioritering av investeringsmidlene i form av strekninger og korridorvis fordeling samt endringer i budsjettmessige forhold

2) Beskrivelse av innhold i virkningstabellene

3) Prosjektomtaler for prosjekter i første seksårsperiode

Les mer på Statens vegvesens side