Vegvesenet får sterk kritikk av Riksrevisjonen

Funn

• Statens vegvesen har ikke tilstrekkelig oversikt over tilstand og sikkerhetsnivå på installasjoner og utstyr (vegobjektene) i veinettet.
• Generelle inspeksjoner er i hovedsak planlagt og gjennomført, men resultatene er bare delvis fulgt opp.
• Enkelt- og hovedinspeksjoner gjennomføres i liten grad, og det mangler felles retningslinjer for disse inspeksjonene.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet å

• påse at Statens vegvesen sørger for å ha tilstrekkelig oversikt over tilstanden til eller sikkerhetsnivået på alle installasjoner og utstyr i veinettet
• påse at Statens vegvesen tydeliggjør hva de enkelte inspeksjonstypene innebærer, og hvordan de skal gjennomføres

Håndbok R610 stiller krav om at generell inspeksjon (ukentlig), enkeltinspeksjon (årlig) og hovedinspeksjon (hvert femte år) av vegobjekter skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres. Inspeksjoner skal danne grunnlag for drift og vedlikehold som gir et sikkert og effektivt vegsystem med trygghet og god regularitet for trafikantene. Gjennom inspeksjoner skal vegnettet overvåkes for at det skal være mulig å oppdage avvik på vegobjektene, og for at behov for driftstiltak og vedlikeholdstiltak skal kunne fastlegges. Resultatene fra inspeksjonene skal danne grunnlag for å gjennomføre tiltak, og dermed bidra til at mål om trafikksikkerhet og framkommelighet nås. 

Vesentlighet

Driften av vegnettet sørger for at trafikken kommer fram på en trygg og effektiv måte hver dag. Det økende forfallet på vegnettet gjør at det blir økt behov for inspeksjoner og risikovurderinger, for å sikre at trafikksikkerheten og framkommeligheten opprettholdes. Inspeksjoner vil kunne avdekke om det er behov for avbøtende tiltak eller for mer omfattende driftstiltak og beredskap, og er dermed nødvendige for å kunne få oversikt over tilstanden til og sikkerhetsnivået på vegobjektene i vegnettet.

Bevilgningen til drift i 2019 var 3,6 milliarder kroner.

Avgrensninger

Revisjonen omfatter europa- og riksveger. Fylkesveger inngår ikke i kontrollen. Kontrollperioden er året 2019 for generell inspeksjon (ukentlig) og enkeltinspeksjon (årlig). For hovedinspeksjoner, som skal gjennomføres hvert femte år, er kontrollperioden 2014 til 2019.

Målet med revisjonen

Målet med revisjonen har vært å kontrollere om SVV sikrer at inspeksjoner av utvalgte vegobjekter som har betydning for trafikksikkerheten, blir gjennomført i samsvar med krav i instruks for Statens vegvesen og Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger.

For å kunne konkludere på målet med revisjonen, har vi valgt ut tre objektkategorier som i Håndbok R610 er beskrevet som viktige for trafikksikkerheten:

• skredsikring, 
• dreneringsanlegg, 
• og rekkverk og støtputer.

Videre er to driftskontrakter1 fra hver region valgt ut for kontroll, til sammen ti kontrakter. Revisjonen er gjennomført ved analyse av innhentet dokumentasjon, gjennomgang av dokumentasjon i SVVs rapporteringssystem og intervju med Vegdirektoratet og byggelederne for de utvalgte driftskontraktene.
Revisjonen konkluderer med at Statens vegvesen ikke gjør nok for å etterleve kravene til planlegging og gjennomføring av inspeksjoner i samsvar med instruks for Statens vegvesen og Håndbok R610.

Statens vegvesen gjør ikke nok for å etterleve kravene

Revisjonen konkluderer med at Statens vegvesen ikke gjør nok for å etterleve kravene til planlegging og gjennomføring av inspeksjoner i samsvar med instruks for Statens vegvesen og Håndbok R610. I de ti kontrollerte driftskontraktene har Statens Vegvesen i hovedsak planlagt og gjennomført de generelle ukentlige inspeksjonene av utvalgte vegobjekter som har betydning for trafikksikkerheten, i samsvar med krav gitt i instruks og retningslinjer. Dette gjelder objektene skredsikring, dreneringsanlegg, og rekkverk og støtputer. 

Vegnettet blir ikke overvåket i samsvar med kravene

Når det gjelder årlige enkeltinspeksjoner og femårige hovedinspeksjoner, er det i hovedsak ikke dokumentert at slike er planlagt eller gjennomført. Dette betyr at Statens Vegvesen ikke har oversikt over tilstanden til eller sikkerhetsnivået på alle objektene i vegnettet, og de får dermed ikke fastlagt hva slags tiltak det er behov for. Vegnettet blir ikke overvåket i samsvar med kravene, som er utformet med tanke på at inspeksjoner skal bidra til et sikkert og effektivt vegsystem med trygghet og god regularitet for trafikantene. 

Av Statens vegvesens handlingsprogram går det fram at forfallet på vegnettet medfører økt behov for inspeksjoner på vegnettet, for å sikre at trafikksikkerhet og framkommelighet opprettholdes. Slike vurderinger vil kunne avdekke nye behov for avbøtende tiltak og for mer omfattende driftstiltak og beredskap. Klimaendringer kan i årene som kommer, føre til økt nedbør, flom og skred, som i sin tur kan skade vegobjektene og utgjøre en fare for liv og helse. Det vil være nødvendig å ha god oversikt over tilstanden på vegnettet når drift og vedlikehold skal planlegges, og tiltak skal prioriteres, for å møte disse utfordringene. 

For å kunne ha en god oversikt over tilstand og behovene for tiltak på vegnettet må Statens vegvesen gjennomføre og dokumentere inspeksjoner. Dokumentasjonen på gjennomføringen er nødvendig for at det skal være mulig å følge opp avvik og eventuelle endringer i tilstand, slik at de riktige tiltakene kan iverksettes. Både Vegdirektoratet og flere av regionene viser til at det mangler felles detaljerte retningslinjer for enkelt- og hovedinspeksjoner. Vegdirektoratet uttaler at det finnes systemer for å følge opp at inspeksjoner gjennomføres i tråd med krav i retningslinjene, for enkelte objekter som bru, tunell og vegdekke, men at Vegdirektoratet har liten oversikt over andre objekter. 

Generell inspeksjon 

Generell inspeksjon av vegobjekter skal ifølge retningslinjene gjennomføres ukentlig på riksveger. Hensikten er å sikre funksjon for vegstrekninger og objekter. Ukentlig inspeksjon skal avdekke avvik fra standard og oppdage akutte skader og skadeutvikling over tid. Generell inspeksjon er som oftest avtalt i driftskontraktene og utføres av entreprenøren. 

Ifølge retningslinjene skal vegobjektene være uten avvik som er til fare for trafikanter, eller som reduserer objektets funksjon eller levetid. Objektet skal heller ikke ha andre avvik fra opprinnelig utforming og utførelse 

Enkel inspeksjon 

Enkel inspeksjon av vegobjekter skal gjennomføres årlig. Hensikten er blant annet å registrere tilstand, skader og forhold som kan påvirke funksjon og sikkerhetsforhold, trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø, og framtidig drift og vedlikehold. 

I intervju med Vegdirektoratet kommer det fram at enkel inspeksjon i hovedsak skal gjennomføres av SVV. Revisjonen viser at regionene i liten grad har planlagt eller gjennomført enkel inspeksjon av vegobjektene skredsikring, dreneringsanlegg, og rekkverk og støtputer. I intervju med byggelederne for de utvalgte driftskontraktene kommer det fram at betegnelsen enkel inspeksjon ikke benyttes i driftskontraktene. Enkeltinspeksjoner gjennomføres dermed heller ikke av entreprenørene. 

Hovedinspeksjon 

Hovedinspeksjon av vegobjekter skal gjennomføres hvert femte år, og hensikten er å kontrollere alle sider ved tilstanden til vegobjektene.

Ifølge Vegdirektoratet er det vanligvis SVV som skal gjennomføre hovedinspeksjon. Av dokumentanalysen, dokumentgjennomgangen og intervjuene går det fram at hovedinspeksjoner av vegobjektene skredsikring, dreneringsanlegg eller rekkverk i all hovedsak ikke planlegges eller gjennomføres. I bare ett av de ti kontrollerte driftsområdene er hovedinspeksjon planlagt og gjennomført i løpet av de siste fem årene. For ett annet område har vi mottatt dokumentasjon på at det er gjennomført en kontroll av alle objekter i driftsområdet i før kontrakten ble lyst ut, uten at dette var definert som en hovedinspeksjon. Ingen av de andre områdene har planer for hovedinspeksjoner eller rutinebeskrivelser av hvordan slike inspeksjoner skal gjennomføres. 

Les hele Revisjonsrapport for 2019 om Statens vegvesens inspeksjon og oppfølging av vegobjekter (pdf-fil)