Vedlikeholdsetterslepet på veinettet er 7,8 milliarder euro i Skandinavia
Veistandarden til hele det skandinaviske veinettet har forverret seg over mange år, og etterslepet på vedlikehold av veiene blir stadig større. NCC har brukt sine omfattende kunnskap og ekspertise til å utarbeide en rapport som på en tydelig og presis måte viser veien videre.
Illustrasjonsfoto over: istockphoto
Tilstanden til veiene i Skandinavia
Det skandinaviske veinettet er en avgjørende faktor for at samfunnet vårt skal gå rundt. Til tross for dette har landene latt infrastrukturen generelt forringes over mange år, slik at det akkumulerte vedlikeholdsetterslepet i Skandinavia nå er på ca. 7,8 milliarder euro. Tallet kan doble seg til 15,6 milliarder innen 2045 hvis man ikke gjør noe med problemet.
Samtidig betyr den pågående klimakrisen at det er avgjørende å redusere klimapåvirkningen fra produksjon av veidekkematerialer som for eksempel asfalt. I dag utgjør utslipp fra asfalt ca. 0,7 prosent av Skandinavias totale CO2 -utslipp. Det tilsvarer omtrent de samlede årlige utslippene fra innbyggerne i byene Ålesund, Roskilde og Helsingborg til sammen.
De skandinaviske landene må finne en balanse mellom å øke asfaltproduksjonen for vedlikehold, slik at man kan gjøre noe med de dårlige veiforholdene, og det å minimere asfaltrelaterte utslipp.
Norges infrastruktur
Norges veiinfrastruktur er delt inn i riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Riksveiene utgjør en strekning på 10 700 kilometer. Fylkesveier utgjør størstedelen av veinettet, og strekker seg over 41 200 kilometer, kommunale veier utgjør 29 500 kilometer og private veier 100 000 kilometer.
Tilstanden på veiene i Norge
En betydelig andel, 30 prosent, av fylkesveinettet i Norge er i dårlig forfatning på grunn av mangelfulle veikonstruksjoner og flere år med manglende midler (Statistisk sentralbyrå, 2023).
Fylkene har selv rapportert dårlig veidekke i store deler av veinettet, figur under
En betydelig del av fylkesveinettet er foreldet og uegnet til å oppfylle kravene til moderne trafikk- og klimaforhold. I praksis finner fylkene det ofte nødvendig å gjennomføre mer omfattende prosjekter utover ren forsterkning og asfaltering. I mange tilfeller prioriterer de å gjøre veiene bredere, rette ut svinger og øke sikkerheten. Følgelig blir de økonomiske kravene knyttet til disse prosjektene betydelig høyere.
Ifølge Statens vegvesen oppfylte 92 prosent av dekkene på riksveiene de nødvendige standardene i 2022. På grunn av prisøkninger
i 2021 og 2022 forventes imidlertid denne andelen å minske i 2023 (Statens vegvesen, 2022).
NCCs ekspertise
NCC er medlemmer av Trafikksikkerhetsforeningen og har lenge spilt en rolle i utformingen og byggingen av det skandinaviske veisystemet, og de sier selv at de har ekspertisen og kunnskapen som skal til for å kunne samarbeide godt med kommuner, fylker og veimyndigheter. Deres erfaring med å jobbe med store og komplekse prosjekter kombinert med en sterk og lokal tilstedeværelse i hele Skandinavia, gjør at de vet hvordan de skal utnytte fordelene ved et stort bygg- og anleggsfirma i regional skala.
Fem anbefalinger fra NCC
I denne rapporten til NCC gir de fem anbefalinger for hvordan vi kan håndtere og redusere det skandinaviske vedlikeholdsetterslepet, samtidig som vi reduserer klimapåvirkningen fra asfalt med opptil 50 prosent innen 2045. Finansieringen av veivedlikeholdet må økes og både veimyndigheter og veieier må stille tydelige og strenge klimakrav ved anskaffelser, mener NCC.
Anbefalingene:
- Finansieringen av veivedlikeholdet må økes
- Finansiering av infrastruktur bør baseres på samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- Statens vegvesen bør innføre strengere terskelkrav for CO2
- Norske kommuner må følge opp de obligatoriske klimakravene i anskaffelser
- Offentlige anskaffelser bør fokusere på funksjonskrav