Underrapportering av trafikkskadde
Kraftig underrapportering av trafikkskadde
Bare 17 % av trafikkskader som behandles av lege eller sykehus kommer med i vår offisielle statistikk over vegtrafikkulykker, som bygger på politiets rapporter. Selv for alvorlige skader er rapporteringsgraden bare 37 %. Det eneste tallet vi kan stole på, er antall drepte ifølge Transportøkonomisk institutt TØI.
Rapporteringsgrad for meget alvorlige og alvorlige skader i politiets statistikk på 37 %
Nesten 1800 mennesker blir innlagt på sykehus og ligger der mer enn et døgn etter trafikkulykker hvert år. Det er rimelig å betegne disse som alvorlig eller meget alvorlig skadde.
I 2017 registrerte politiet 665 meget alvorlig eller alvorlig skadde personer i trafikkulykker. Nasjonalt traumeregister registrerte 1774 skadde personer med sykehusopphold på minst en dag. Det gir en rapporteringsgrad for meget alvorlige og alvorlige skader i politiets statistikk på 665/1774 = 37 prosent.
Rapporteringsgraden for trafikkskadde i politiets statistikk 17 %
Helsetjenesten i Norge er delt i det som kalles primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Litt forenklet er primærhelsetjenesten fastlegene, spesialisthelsetjenesten alt annet (legevakter, sykehus).
Tidligere studier av rapportering av trafikkskader i Norge har bygget på registreringer ved sykehus eller legevakter som er knyttet til sykehus. Den siste omfattende studien fra midten av 1990-årene viste en rapporteringsgrad på 37 %.
Johan Lund anslår at 16 000 trafikkskadde behandles hvert år i primærhelsetjenesten. Alle disse må antas å være lettere skadde. Han anslår dermed rapporteringsgraden for lettere skader i politiets statistikk til 15 prosent. For alle trafikkskader anslås rapporteringsgraden til 17 prosent.
Uføretrygdet på grunn av trafikkskade
Statistikkregisteret for uføretrygd er ufullstendig, men antallet nye tilfeller av uføretrygd som følge av trafikkskade kan anslås til 400–500 per år. Nullvisjonen sier at det langsiktige målet er null drepte og null varig skadde. En skade som fører til uføretrygd må utvilsomt regnes som en varig skade.
En sammenligning med en undersøkelse som bygde på data for 1992–1997, viser at antall nye uføretrygdede etter trafikkulykker har gått ned, men nedgangen er mye mindre enn nedgangen i antall drepte etter 1992–1997.
Skal vi vite hvor godt vi lykkes med å nærme oss nullvisjonen, er det viktig å ha gode data om antallet varige skader i trafikken. Det har vi ikke nå, men det burde være overkommelig å oppruste uførestatistikken slik at den kan gi oss slike tall.
Alt dette er gammelt nytt og har vært påpekt en rekke ganger før. Så hvorfor skjer det ikke noe?
Forebygging av trafikkskader er lavt prioritert
Johan Lund drøfter også dette. Det er umulig å være uenig med ham når han sier at den manglende oppfølging av de mange forslagene om å forbedre vegtrafikkulykkesstatistikken rett og slett skyldes at forebygging av trafikkskader er lavt prioritert. De drepte får fortsatt størst oppmerksomhet og brukes som barometer på hvor godt det går.
Selvfølgelig er det viktigst å forebygge dødsfall. Samtidig er det ingen tvil om at vi kunne komme mye lengre, lykkes mye bedre, enn vi gjør i dag med å forebygge ikke-dødelige personskader dersom statistikken ga oss bedre informasjon om dem.