UAG rapport 2024: Forhold knyttet til veg, kjøretøy og ytre forhold var medvirkende i 68% av dødsulykkene
Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) har siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker i trafikken i Norge. Formålet med analysene er økt kunnskap om årsaksforhold og skademekanismer som kan bidra til å forhindre fremtidige ulykker og alvorlige konsekvenser.
Ulykkesanalysegruppens arbeid er basert på Statens vegvesens egne undersøkelser om veg- og kjøretøyforhold samt informasjon fra politiet. Ulykkesanalysegruppen analysere ulykkene med den hensikt å identifisere hva som har vært de sannsynlige medvirkende ulykkes- og skadefaktorene samt å bidra med læringspunkt.
Møteulykkene utgjør den største ulykkestypen
I perioden 2015 – 2024 er totalt 1060 personer drept i vegtrafikken fordelt på 979 ulykker. Ulykkesbildet domineres av møteulykker og utforkjøringsulykker, som utgjør 71 % av ulykkene og de omkomne. Fotgjengerulykker utgjør den tredje største ulykkestypen. De tre ulykkestypene utgjør over 80 % av alle drepte i trafikken.
I 2024 var det 82 dødsulykker på vegene i Norge med 87 drepte. Møteulykkene utgjør den største ulykkestypen i perioden med 36 % av dødsulykkene og 38 % av antallet omkomne. Antall møteulykker har variert litt i perioden. I 2024 var det 29 møteulykker som sammen med 2021 er det laveste antallet de siste ti årene.
Utforkjøringsulykker utgjør den nest største ulykkestypen i perioden som helhet med 35 % av
dødsulykkene og 33 % av antallet omkomne. Det høyeste antallet var i 2016 hvor det var 50
utforkjøringsulykker.
Når det gjelder fotgjengerulykker, har det vært en nedadgående trend. I 2024 ble 6 personer drept i
fotgjengerulykker noe som er det laveste antallet i perioden sammen med 2023.
I 2024 var det 10 kryssulykker. Kryssulykker utgjør 8 % av dødsulykkene for hele perioden.
Forhold ved vegmiljøet har vært medvirkenede årsak i nesten hver tredje dødulykke
Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet vurderes å ha vært medvirkende faktorer i 29 % av
dødsulykkene i 2024. Gjennomsnitt for perioden 2015 – 2024 er 30 %. De forholdene ved vegen og
vegmiljøet som oftest har medvirket til dødsulykker, er vegens linjeføring, sikthindringer og skilting.
I 26 % av dødsulykkene i 2024 har feil og mangler ved kjøretøyene sannsynligvis medvirket til
ulykkene. Gjennomsnitt for perioden 2015 – 2024 er 25 %. Andelen av dødsulykkene hvor feil og
mangler ved kjøretøyene har medvirket har svingt en god del fra år til år. Den faktoren som klart
oftest går igjen i perioden er feil eller mangler ved dekk-/ hjulutrustning samt dårlig sikt (blindsoner).
Teknisk svikt ved kjøretøy er i mindre grad en direkte ulykkesårsak.
Ytre forhold som for eksempel vanskelige vær- og føreforhold med dårlig sikt, snø, is, vind, glatt føre, og distraksjoner langs vegen antas å ha vært medvirkende faktor i 13 % av dødsulykkene i 2024.
Høy fart etter forholdene eller fart over fartsgrensen har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 35
% av dødsulykkene i 2024. Andelen ulykker med høy fart har vært relativt stabil de siste 10 årene selv om den gikk noe opp i 2024. For perioden 2015 – 2024 har høy fart vært en medvirkende faktor i 34 % av dødsulykkene.
Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 29 % av dødsulykkene i 2024
Dette omfatter både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. For perioden 2015 – 2024 har ruspåvirkning gjennomsnittlig vært en sannsynlig medvirkende faktor i 23 % av dødsulykkene. Andelen av dødsulykker med ruspåvirkning som en medvirkende faktor gikk opp i 2024 sammenlignet med de siste årene.
Faktorer knyttet til veg- og vegmiljø
Det er flere typer vegforhold som kan ha medvirket til skadeomfanget. I alt kan én eller flere faktorer knyttet til vegforhold ha medvirket til skadeomfanget i 30 % av alle dødsulykkene i 2024 (25 ulykker).
Når vi ser på faktorer knyttet til veg og vegmiljø, er utforming av vegens sideterreng den faktoren som har den største betydningen for hvilket skadeomfang ulykkene får. Farlig sideterreng kan være fjellknauser, vann, trær, jordvoller, grøfter, skråninger og avkjørsler. Påkjørsel med bråstopp eller slag mot faste elementer i sideterrenget kan føre til at en utforkjøring får dødelig utgang, avhengig av fart, hvor kjøretøyet treffer og kjøretøyets karosseristyrke.
Med faktoren siderekkverk menes ulykker hvor siderekkverket ikke har klart å forhindre utfallet av
ulykken. Dette kan være at rekkverket er for svakt forankret, for kort eller for lavt ihht regelverket.
Faktoren innbefatter også ulykker med MC hvor mc-fører/passasjer har omkommet ved treff av rekkverk og tunge kjøretøy hvor rekkverket ikke har holdt igjen kjøretøyet. De andre faktorene knyttet til sideterreng i tabell 20 er ulykker som har skjedd der det ikke er rekkverk.
Midtrekkverk er en faktor som er påpekt for møteulykker på veger med så høy trafikk at ny veg ville
vært dimensjonert med midtrekkverk (6 ulykker).
I perioden 2015 – 2024 som helhet har veg- og vegmiljø medvirket til skadeomfanget i 28 % av
dødsulykkene.
Mer kommer……..