TSF møtte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Den 6. oktober møtte Trafikksikkerhetsforeningen i Samferdselsdepartementet og hadde møte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Jacob Vorren, politisk rådgiver og medarbeidere fra departementet

Fra Trafikksikkerhetsforeningen møtte Kjetil Nesset, styrets leder og Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i TSF. Med fokus på kommende Nasjonal transportplan og nullvisjonen ønsket TSF blant annet å ta opp følgende saker:

Større fokus på vedlikehold av eksisterende veier.

Vi har kunnskapen om hva som virker, bevilgningene må følges opp. Kravene i nye håndbøker må også gjelde på eksisterende vei. Først må vi få en oversikt over hvor mange kilometer med europa- og riksvei som dette gjelder, jamfør ulykker som skjer uten dagens sikkerhetskrav. Det må en forpliktende plan til for når dette skal være rettet opp. Nullvisjonen innebærer at myndighetene har ansvar for å tilby et veisystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger.
Investeringer, drift og vedlikehold vil måtte stå sentralt i en strategi for å kunne tilby et slikt veisystem. Og gjerne med muligheten til en mer forutsigbar bevilgning over flere år, f.eks 3 års vedlikeholdsplaner. Bedre planlegging og mer for pengene.
Selv om vi har få gjenværende ulykkespunkter og ulykkesstrekninger ligger det fortsatt et stort potensial for ytterligere å redusere antall drepte og hardt skadde gjennom investeringer. Trafikksikkerhet vil alltid være et tema når det utføres fysiske investeringer, både når det bygges ny vei, ved utbedringstiltak og ved målrettede trafikksikkerhetsinvesteringer. Størst trafikksikkerhetsnytte per investert krone oppnås gjennom målrettede trafikksikkerhets-investeringer, der trafikksikkerhet er det eneste eller det dominerende formålet. Men ofte vil det være en god strategi å se en lengre strekning i sammenheng, der det også gjennomføres tiltak som gir bedre fremkommelighet. 

Feil og manglende vedlikehold på eksisterende vei

Statens vegvesen har gjennomført kartlegging av alle veiene med rekkverk for å få en status på mangler og dårlig vedlikehold av rekkverk.når det gjelder feil eller dårlig vedlikeholdt rekkverk. Vi ønsker oss en plan for når dette skal være rettet opp i kommende NTP.

Risiko kurver.

Vi har alt for mange MC-ulykker på veiene, hvorav mange skjer i ytterkurver. Vi bør ha fokus på å sikre sideterreng i ytterkurver i risikokurver. Det skal rettes fokus på å få rettet opp alle de verste svingene. Det kan misforstås som om at man må gjøre store og dyre tiltak som retter opp veglinjen i risikokurver. Det er riktig fokus når man bygger ny veg, men om man skal få mest mulig trafikksikkerhet for midlene på eksisterende veg bør man ha fokus på å sikre sideterrenget i risikokurvene, så ingen blir drept eller hardt skadd ved en utforkjøring. Dette er rimelige tiltak som også kommer andre trafikanter til gode i tillegg til MC. Og Vegvesenet har nå kartlagt risikokurver for hele landet (europa-, riks- og fylkesveg). Da skal det være mulig å få satt i gang tiltakene i større grad enn det som blir gjort i dag. 

Flere strekninger med fysisk livreddende midtdeler på veiene 

Det handler om vilje og ikke evne. Jevnfør tidligere NTP om at man kan spare 100 liv fra å bli drept eller hardt skadd hvert år ved å sikre disse veiene (i overkant av 1000 km vei).

Arbeid på og ved veien

Aksjonsstart – arbeid på veien. Orientere statsråden om TSFs innspillene til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.
Mange rapporterer om opplevd høy fart og noen ganger for dårlig sikring. Når arbeidsvarsling inngår som en del av større kontrakter, blir det ofte levert tilbud med minimumsløsninger på sikkerhet. Vi ønsker oss at arbeidsvarsling skulle vært egne kontrakter. Sikkerhetsnivået vil da bli bedre definert og ikke blitt en konkurranse på lavest pris når det kommer til sikkerheten i kontraktene.
Det er ofte opplevd for høy fart, manglende respekt for skilting og de som har jobben sin på veien. 

Styrk krav og praksis for arbeidsvarsling og risikovurdering, med særlig vekt på myke trafikanter, saktegående arbeid på høyhastighetsveier, mellomfaser og omkjøringsruter.
Utdanne nye og oppdaterte instruktører.
Dreining i regelverket og oppfølgingen slik at trafikantenes sikkerhet får minst like sterk plass som arbeidernes – i N301, kontrakter og kontrollregimer.
Operasjonalisér læring: forpliktende oppfølging av feil funnet i kontroller/ulykker inn i prosesser, kurs og verktøy, på tvers av stat, fylke og kommuner.

Hvorfor bygger vi rekkverk som ikke tåler dagens biler?

Etter at Norge aktivt har fornyet bilparken er det i dag 700 000 elbiler på norske veier, uten at kravene til rekkverk har hengt med. Alle rekkverk som monteres i Norge må være testet og godkjent i henhold til NS-EN 1317, en europeisk standard som bestemmer hvordan et rekkverk skal testes, og hvilke grenseverdier som gjelder for å bli godkjent i ulike styrkeklasser.
Styrkeklassene er delt inn i grupper:

• normale krav (N1, N2)
• høye krav (H1, H2, H3)
• meget høye krav (H4)
  
  I Norge er det stort sett N2-rekkverk som blir brukt som siderekkverk, med unntak av bruer eller andre spesielle steder hvor H2 eller H4 er påkrevd.
  Mye av rekkverket som finnes langs norske veier i dag er utdatert. Selv på nye veistrekninger blir rekkverk ofte installert etter styrkeklasser tilpasset biler som veier halvparten av dagens elbiler.
  N2-rekkverket, som er den mest brukte typen på norske veier, er konstruert og testet for å tåle påkjørsel fra en bil på 1500 kg i 110 km/t med en påkjøringsvinkel på 20 grader. Dette kan være tilstrekkelig for lettere kjøretøy, men hva skjer når en elbil på 3000 kg treffer det samme rekkverket? Dette er en reell utfordring for trafikksikkerheten. Behovet for å revidere regelverket for rekkverk på norske veier er tydelig. Bilparken har endret seg, og det samme må kravene til rekkverk gjøre. 
  Dette vil forøvrig bli et tema under den kommende Vegsikringskonferansen 2026.

TSF benyttet også anledningen til å invitere statsråd Jon-Ivar Nygård til å åpne Den Nasjonale Vegsikringskonferansen 24. februar 2026 på Radisson SAS Gardermoen.