Nasjonal transportplan 2018 – 2029
Ramme
For å få et mer moderne transportsystem som håndterer fremtidens transportbehov i lys av de tre hovedmålene legger regjeringen til grunn en statlig ramme på 933 mrd. kr for hele perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 131 mrd. kr i bompenger. Samlet utgjør dette om lag 1 064 mrd. kr i planperioden. Det gjennomsnittlige årlige nivået i statlig ramme blir på 77,7 mrd. kr, som er 37 pst. høyere enn saldert budsjett for 2017.
Litt historikk
I perioden 2014 – 2017 har 37 riksvegprosjekter over 500 mill. kr blitt startet opp, og 30 riksveg-prosjekter over 500 mill. kr fullføres. Nye Veier AS har i tillegg til to prosjekter overtatt fra Statens vegvesen med planlagt oppstar t i 2014 – 2017, fått ansvar for vegprosjektet E6 Kolomoen – Moelv i Hedmark, som i Meld. St. 26 (2012–2013) hadde planlagt oppstart i perioden 2018 – 2023. Ved utgangen av 2016 er 626 km av riksvegnettet fire- felts veg, og 335 km to-eller trefelts veg har midtrekkverk.
Ved inngangen til planperioden 2014 – 2023 var det om lag 2 100 km gang- og sykkelanlegg langs riksvegene. Etter de første fire årene i planperioden er tallet økt til 2 285 km.
Nullvisjonen
Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen og med mål for vegtrafikken om maksimalt 350 drepte og hardt skadde per år innen 2030.
Sikrere veier.
Særlig prioritering av tiltak for å hindre møteulykker og utforkjøringsulykker. I tillegg satses det betydelig på tryggere forhold for syklister og fotgjengere. Regjeringen legger til grunn 36,9 milliarder kroner i planperioden til programområdetiltak. Særskilte trafikksikkerhetstiltak inngår i disse, og inkluderer blant annet:
Etablering av midtrekkverk og forsterket midtoppmerking. Innen 2019 skal det etableres forsterket midtoppmerking på alle eksisterende riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere, der gitte kriterier om blant annet 7,5 meter asfaltert bredde og hensyn til fotgjengere og syklister er oppfylt.
Alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal innen 1. januar 2024 oppfylle gjeldende krav for utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver, samt nødvendig utbedring av terrenget langs veien der det ikke er siderekkverk.
Møtefrie veier
Møteulykker er den største utfordringen på riksvegnettet. Etablering av midtrekkverk og forsterket midtoppmerking vil der for for tsatt være svært viktige tiltak. Statens vegvesens vegnormaler angir i dag at veger utenfor tettbygd strøk med døgntrafikk over 6 000 skal være møtefrie, det vil si firefelts veg med midtdeler eller to-/trefelts veg med midtrekkverk. Beregninger viser at det må bygges om lag 1 800 km ny møtefri riksveg i perio- den 2018 – 2029 dersom vegnormalenes kriterier skal være oppfylt på riksvegnettet innen 1. januar 2030. Av dette ligger i underkant av 400 km i prosjektporteføljen til Nye Veier AS.
For å redusere møteulykker skal det bygges midtrekkverk på to- og trefelts veger der det ikke er behov for utbygging av ny veg i ny trasé. I tillegg vil det bli gjennomført forsterket midtoppmerking og tiltak mot utforkjøringsulykker, jf. kapittel 10.
Veinormalen
Når det gjelder innslagspunktet for firefeltsveg eller midtrekkverk finner Samferdselsdepartementet foreløpig ikke grunn til å foreta vesentlige endringer. I et europeisk perspektiv har Norge et lavt innslagspunkt for firefeltsveg ved at krav til firefeltsveg utløses ved en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 12 000 kjøretøy i prognoseåret 20 år etter for- ventet trafikkåpning.
Fotgjengere og syklister
Regjeringen legger opp til sterkere satsing på fot- gjengere og syklister i byområdene, som omtalt i kapittel 8. Det er en ambisjon at målet om økt gang- og sykkeltrafikk skal nås uten at dette fører til flere drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister.
Ulykkesstatistikken viser at fotgjengere og syklister har betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd enn bilførere. Dette bildet forsterkes av at det er påvist særlig stor underrapportering når det gjelder eneulykker med sykkel.
Tilgjengelig kunnskap om virkninger på ulykker må veie tungt ved valg av tiltak overfor fotgjengere og syklister. Det må etableres et sammenhengende infrastrukturtilbud hvor sikre og logiske krysningspunkter tillegges særlig vekt. Mange ulykker med fotgjengere og syklister skjer uten at motorkjøretøy er involvert. Risikoen for slike eneulykker og eksempelvis møteulykker med sykkel eller med sykkel/fotgjenger, påvirkes i stor grad av fysisk utforming av infrastrukturen og av standarden på drift og vedlikehold. Kunn- skap om risikofaktorer er nødvendig for å sikre målretting av dette arbeidet.
Fysiske vegmiljøet
Trafikksikkerhet er et sentralt element innen drift og vedlikehold. Det er viktig å samordne ulike prosesser for å sikre ønsket standard ut fra trafikksikkerhetshensyn. Eksempler på dette er at etablering av forsterket midtoppmerking og utbedring eller oppsetting av rekkverk utføres samtidig med at det legges nytt vegdekke.
Det fysiske vegmiljøet har stor betydning for å ivareta trafikksikkerheten til sårbare trafikantgrupper. Det er derfor viktig at behovene til fotgjengere, syklister og motorsyklister tillegges særlig vekt ved utforming, bygging, drift og vedlikehold av veganlegg.
Les alt om NTP 2018-2029 her
Programområder og utbedringsstrekninger
Regjeringen legger opp til å bruke 36,9 milliarder kroner i planperioden til såkalte programområdetiltak. Det er mindre tiltak på veinettet som f.eks. gang- og sykkelstier, utbedring og utskifting av bruer, bygging av midtrekkverk, tiltak mot utforkjøringsulykker, støyreduserende tiltak, bygging av døgnhvileplasser og rasteplasser og universell utforming av blant annet holdeplasser og knutepunkt.
Programområdetiltakene skal konkretiseres i Statens vegvesens handlingsprogram for 2018- 2023. Dette vil først være klart tidlig i 2018.
Nytt i denne NTP-perioden er at det innenfor programområdene skal det settes av midler til utbedring av lengre strekninger, såkalt utbedringsstrekninger.
Nye Veier
Det settes av 61,7 milliarder kroner i NTP-perioden til utbygging av Nye Veier AS` portefølje. Etter vedtak i Stortinget skal selskapet planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde 530 km av riksveinettet. Nye Veier legger vekt på å redusere utbyggingskostnadene slik at prosjektene bygges ferdig raskere. Dette gjøres ved at entreprenør involveres tidlig i prosessen og med konkurranse på tekniske løsning. Reduksjon i omfang av nye konstruksjoner i og omkring veien og prosessinnovasjon, blant annet digitalisering.
Vedlikehold og fornying
Regjeringen er i ferd med å snu trenden med et stadig økende vedlikeholdsetterslep på riksveinettet. 2015 var et merkeår, da etterslepet ble redusert for første gang på flere tiår. Vedlikehold og fornying er høyt prioritert i ny Nasjonal transportplan. Regjeringen legger opp til å bruke 14,5 milliarder kroner årlig på fornying, drift og vedlikehold m.m. av riksvei i 12-årsperioden.