Manglende sikkerhet på våre veier

De siste dagene har det vært fokus på mangler, feil og inspeksjon ved rekkverket. Feil og mangler på rekkverk har vært en medvirkende årsak i 76 dødsulykker på norske veier i perioden 2005 fram til 2018 i følge NRK. Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk av Statens vegvesen for å ikke ha tilstrekkelig oversikt over tilstand og sikkerhetsnivå av rekkverket.

Vei- og brorekkverket skal være en sikkerhetsbarriere for å hindre at det som allerede er en ulykke, ikke utvikler seg til å bli en alvorlig ulykke. Dette stiller store krav til kompetanse hos de som skal ta de rette valgene for at vi skal få trygge veier. Valg som kan bety forskjellen mellom liv og død, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.

Driften av våre veier sørger for at trafikken kommer fram på en trygg og effektiv måte hver dag. Det økende forfallet gjør at det blir økt behov for inspeksjoner og risikovurderinger, for å sikre at trafikksikkerheten og framkommeligheten opprettholdes.

Feil og mangler redder ikke liv

Hvis det er mangler eller feil ved rekkverkssystemet vil det ikke kunne klare å fange opp et kjøretøy på en kontrollert og sikker måte, slik det er ment å skulle gjøre. Da kan det istenfor være et vegsikkerhetsproblem med høyt skadepotensial, fortsetter Tangstad-Holdal.

På kollisjonsstedet er rekkverkstolpene konstruert for å knekke. Stolpene rett før og etter kollisjonsstedet har en kjempeviktig rolle for at rekkverksystemet skal kunne ta opp kreftene, holde rekkverket og kjøretøyet inne på veien. Dersom dette ikke fungerer vil resultatet bli at vi får en utforkjøring eller frontkollisjon med hardt skadde og omkomne. Derfor er både råtne trestolper og manglende mutter, lavt rekkverk osv et alvorlig samfunnsproblem.

• 

Inspeksjon av eksisterende rekkverk er et nøkkelord

Inspeksjoner vil kunne avdekke om det er behov for avbøtende tiltak eller for mer omfattende driftstiltak og beredskap, og er dermed nødvendige for å kunne få oversikt over tilstanden til og sikkerhetsnivået på vegobjektene i vegnettet.

Det handler om å fikse bolter som har løsnet eller mangler, rekkverk som har dårlig fundament, trestoler som har delt seg eller smulderet opp, rekkverk som er for lavt i forhold til kjørebanen på grunn av flere lag med reasfaltering og det handler om farlige rekkverksender som burde vært skiftet ut.

– Etter å ha kjørt over 10.000 km på våre veier i sommer i forbindelse med sommerkampanje #TryggSommer må vi dessverre si at tilstanden på norske veier når det gjelder sikkerhetsbarrieren rekkverk, er mange steder dårlig og av varierende kvalitet.
Men det er mulig å gjøre noe med dette, avslutter Geirr Tangstad-Holdal.

Løsning på sikkerhetsbrister i rekkverkssystemene

1. Kompetansen til prosjekterende, byggherre og rekkverksentreprenørene må settes i system og krav må stilles fra faglige vegmyndigheter.
2. Vi må få god nok oversikt over sikkerhetsbristene. Inspeksjonene av eksistrende rekkverk må settes i bedre system. Det må utarbeides oversikter og planer for å utbedre mangler.
3. Det må bevilges nok penger til Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene slik at de kan ta tak i sikkerhetsbristene. Vi i TSF ønsker øremerkede midler til fylkeskommunene til dette arbeidet
4. Det handler om kunnskap. Bevilgende myndighetene på de ulike veieier-nivåene må forstå hvor viktig dette er. Og de som skal forvalte disse pengene ut på vegnettet må ha kunnskap til å vite hvor det vil ha størst effekt på sikkerheten.