Etter historisk få arbeidsskadedødfall i 2018, var det i 2019 en økning i arbeidsrelaterte dødsfall innen bygge- og anleggsnæringen. I en fersk rapport trekkes farlige handlinger, mangler ved operativ ledelse og manglende risikostyring frem som de hyppigste årsakene til arbeidsulykker i bygg og anlegg.

– Ett arbeidsskadedødsfall er ett for mye. Det jobbes godt på bransjenivå for å få ned ulykkestallene i bygg og anlegg, men likevel skjer det mange alvorlige ulykker i næringen. Det er viktig at alle aktører i arbeidslivet arbeider systematisk med ulykkesforebygging, slik at flere liv blir spart, sier Trude Vollheim som er direktør i Arbeidstilsynet.

Til sammen elleve døde i 2019

Bygge- og anleggsvirksomhet er den næringen med flest arbeidsskadedødsfall per år. De siste fem årene har det gjennomsnittlig vært syv dødsfall årlig i næringen. Mens vi i 2018 registrerte et historisk lavt antall med fire arbeidsskadedødsfall, ser vi i 2019 en økning til ni dødsfall i næringen. I tillegg var det to arbeidstakere fra andre næringer som omkom i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid.

Årlig kartlegging for et tryggere arbeidsliv

Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har i en fersk rapport kartlagt ulykker og dødsulykker i bygge- og anleggsnæringen. Rapporten, som utgis årlig, skal identifisere problemområder og måle endring over tid, og er et av myndighetenes bidrag til et samarbeid for sikkerhet i bygg- og anleggsnæringen (se fakta i bunnen).  

I rapporten er det sett nærmere på Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall og statistikk over ikke‐dødelige arbeidsskader fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er i tillegg gjort en analyse av 146 ulykker hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn etter alvorlig skade eller dødsfall i 2019 og en analyse av 21 ulykker med prefabrikkerte elementer.

Stabile ulykkestall

I 2019 ble det registrert 2664 ikke-dødelige arbeidsskader i næringen bygge- og anleggsvirksomhet. Det var dermed 9,8 arbeidsskader per 1000 ansatte, noe som er omtrent det samme som de to foregående årene.

Av arbeidsulykkene registrert av SSB er støt eller treff av gjenstand den hyppigste ulykkestypen, med nær 600 registrerte tilfeller. Deretter følger ulykkestypene fall, stikk eller kutt av skarp eller spiss gjenstand og elektrisk spenning.

Blant de 146 ulykkene hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn, var fall fra høyde som tak og gulv den hyppigste ulykkestypen. Her utgjorde fallulykker nærmere halvparten av ulykkene – og i åtti prosent av ulykkene var fallhøyden to meter eller mer.

Ulykkene er kategorisert etter type prosjekt. Kategoriseringen er basert på vår vurdering av type arbeid som ble utført, ikke på virksomhetens næringskode. Tilsvarende som i analysen fra 2016, var det også i 2019 flest ulykker i prosjekter innen bygg.

Ulykkene fordeler seg på disse prosjektene:
• 52 ulykker (36 prosent) er kategorisert som bygg– oppføring av boliger, kontorbygg, kjøpesenter osv.
• 33 ulykker (23 prosent) er kategorisert som renovering og riving.
32 ulykker (22 prosent) er kategorisert som anleggarbeid med grøfter, veger, broer, jernbane, tunneler osv.
• 10 ulykker (7 prosent) er kategorisert som arbeid på elektriske utstyr. Minst åtte av disse ulykkene skjedde i eksisterende bygg.
• 7 ulykker (5 prosent) er kategorisert som industrielle byggoppføring av fabrikk, kraftverk, lager, driftsbygning, høyspent osv.
• 12 ulykker (8 prosent) er kategorisert som annet. To av disse ulykkene skjedde ved trefelling/ rydding av kratt, to skjedde ved lasting/lossing og to skjedde ved arbeid ved grustak/pukkverk.

Unge mest utsatt for skade

Det var i all hovedsak menn som ble skadet i ulykker i bygg- og anlegg i 2019. Man ser et skille på de over og de under 25 år, med betydelig overhyppighet av skader i den yngste aldersgruppen.

Én nærliggende årsak til at flere unge skader seg på arbeid, er at de ofte utfører de mest risikoutsatte arbeidsoppgavene på bygge- og anleggsplassene, mens en større andel eldre arbeidstakere jobber med ledelse og administrasjon. Mindre erfaring og kompetanse, fremheves også som en viktig årsak.

Hyppigste årsaker til ulykker i 2019

Det er gjennomført en årsaksanalyse av de 146 ulykkene som Arbeidstilsynet har ført fysisk tilsyn med, for å finne ut hvorfor ulykkene skjer og hvordan de kan forbygges.

Disse faktorene var en årsak i flest ulykker:

  • Handlinger og atferd. Handlinger og atferd av arbeidstakere på operativt nivå medvirket til 84 prosent av ulykkene. Dette inkluderer handlinger av den skadde selv og handlinger av andre som direkte påvirket ulykken.
  • Operativ ledelse. Mangler ved operativ ledelse var en medvirkende faktor i 69 prosent av ulykkene. De fleste av ulykkene dreide seg om at arbeidsoperasjonen ikke var risikovurdert, eller at arbeidsoperasjonen var dårlig planlagt, som igjen fikk konsekvenser for sikkerheten. Det var også mange ulykker hvor arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til farlig arbeid uten tilstrekkelige opplæring.
  • Risikostyring. Mangler ved risikostyring ble funnet i 65 prosent av ulykkene. De vanligste manglene var arbeidsoperasjoner som ikke var risikovurdert, sentrale risikofaktorer som ikke var vurdert, bruk av arbeidsutstyr som ikke var risikovurdert og manglende involvering av virksomheter og arbeidstakere i risikovurdering og planlegging.

– Bygg- og anleggsproduksjon innebærer mye farlig arbeid i omgivelser som endrer seg kontinuerlig. Det er nødvendig å hele tiden ha kompetente arbeidstakere, god ledelse og god risikostyring. For å redusere risikoen for arbeidsulykker i næringen, må virksomhetene jobbe systematisk og kontinuerlig med HMS, sier Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Les rapporten: Ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2020