Lær bedre bruvedlikehold, basert på ny forskning

Statens vegvesen presenterer ny bruforskning på en brukonferanse 21. september. Hvis du vil lære bedre bruvedlikehold, må du være rask å melde deg på.

Foto over: Sandsfjordbrua i Suldal i Rogaland er eksempel på en spennarmert bru, en såkalt fritt frambygg-bru som vi har bygget veldig mange av. Fotograf: Lise Bathen

Konferansen finner sted i Molde, og avslutter FoU-programmet «Bedre bruvedlikehold», som Statens vegvesen har ledet i fem år. 

Programmets overordnede målsetning har vært å optimalisere ressursbruken knyttet til inspeksjon, vedlikehold og forvaltning av bruer.

Påmeldingsskjema til konferansen finner du her.

FoU-rapportene finner du her.

Kontroll av spennarmerte bruer

Blant resultatene vi presenterer, er en inspeksjonsmetodikk vi har foreslått for bedre å kunne kontrollere spennarmerte bruer.

Det finnes i Norge minst 1.000 slike bruer. Mange av disse er plassert i hovedvegnettet, noe som gjør dem utsatt for vegsalt. Videre står mange ved kysten, der værhardt klima og sjøsalt bidrar til korrosjon og annen slitasje.

– Korrosjonsskader i kabler kan være skjulte, da kablene er utilgjengelige for visuell inspeksjon, sier sjefingeniør Bård M. Pedersen i Vegdirektoratet. 

Katodisk beskyttelse bra for både økonomi og miljø

Videre vil vi vise hvordan vi ved katodisk beskyttelse kan stoppe skadeutviklingen på korrosjonsutsatte bruer. 

– Dette kan forlenge bruenes levetid med opp til 30 år, til bare 5-10 prosent av prisen for nybygg og med langt lavere CO2-utslipp, da vi slipper omfattende riving og bygging og reduserer transportbehovet, legger Pedersen til.

I programmet ble det utført forskning spesielt rettet mot materialkravene i slike anlegg, for å sikre god kvalitet og levetid.

Alkalireaksjoner i betong

Enkelte bergarter i betongtilslag reagerer kjemisk med betongens høyalkaliske sementpasta. Reaksjonen fører til at betongen øker i volum. Dette forårsaker opprissing av betongen, gir tilleggskrefter på konstruksjonen og gir på lengre sikt også reduksjon i betongens styrke og stivhet. Opprissingen kan også føre til følgeskader som armeringskorrosjon og frostnedbrytning.

– Vi vil på konferansen presentere retningslinjer for konstruksjonsanalyse og kapasitetskontroll av skadde bruer, sier Pedersen.

Hvorfor er bruvedlikehold viktig?

Bruer og brukonstruksjoner tæres av tidens tann. Vær og vind, salt sjøsprøyt og temperaturforandringer kan gi rust- og forskjellige typer slitasjeskader både på fundament, rekkverk, bruplate, brutårn og stag.

Vedlikehold av bruer handler om å ta vare på det vi har, til beste for både trafikantene og miljøet. 

Drift er holde vegen åpen i dag, vedlikehold er sørge for at vi klarer det i morgen. Vi tar vare på de bruene som fortsatt fyller sitt samfunnsoppdrag, der det er teknisk og økonomisk forsvarlig.

– Ny forskning og nye funn som vi presenterer på konferansen skal gi enda bedre bruvedlikehold. Vi kombinerer over 100 års erfaring fra norsk brubygging med oppdatert kompetanse, avslutter Pedersen.