lavt rekkverk på e10 lofoten sommeren 2020

Lavt rekkverk og manglende vedlikehold på mange av veiene i Nordland er mer «normalen». Bildet over fra E10 på Vestvågøy i Lofoten. Foto: TSF sommeren 2020

Tre typer feil går igjen. (16.november 2020)

NRK har gjennomgått rapporter om dødsulykker som involverer autovern i perioden 2005-2018.

De viser hvor galt det kan gå når rekkverket ikke holder mål.

I 71 ulykker medvirket feil eller mangler ved autovernet til at ulykken fikk dødelig utgang.

1. For lavt 

Rekkverket er lavere enn det gjeldende høydekravet for veirekkverk. I ulykker med høy hastighet har bilen dermed kjørt over rekkverket og ut i dødskrasj med terrenget. 

Rekkverket er for lavt etter flere år med reasfaltering og forandring på veidekket. Illustrasjon fra NRK.no

For lavt rekkverk har også ført til at syklister har mistet livet etter å ha tippet over rekkverket og ned i stup.

2. Farlig avslutning

Mange steder har rekkverket etter daværende rekkverksnormal blitt ført på skrått ned mot kjørebanen. Dermed har kjøretøyet havnet oppå rekkverket, med et fatalt utfall. 

Illustrasjon fra NRK.no

I flere av ulykkene har bilen svevd flere meter gjennom lufta, slik illustrasjonen viser, før det endte i dødelig krasj.

3. For svakt

Rekkverket er for svakt eller forankret for dårlig. 

I stedet for å stanse kjøretøyet, blir rekkverket meiet ned, mens fører og kjøretøy fortsetter ut mot terrenget.  Splittet stolper, manglende bolter og dårlig fundamentering over tid.

Illustrasjon fra NRK.no

Har bedt om full gjennomgang

Vegvesenets egne ulykkesgranskere har i minst ti rapporter etter dødsulykker etterlyst full gjennomgang av hvordan autovern i Norge blir avsluttet.

I flere av rapportene går følgende formulering igjen om avslutning av vegrekkverk:

«Hele vegnettet burde gjennomgås med hensyn til å utbedre og endre disse. Det blir tatt hensyn til problemet i ts-revisjoner der strakstiltak gjennomføres, men det vil fortsatt være mange riksvegstrekninger hvor dette er et problem».

Nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene.

I Nasjonal transportplan 2018 – 2029 er det en ambisjon at alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal oppfylle gjeldende krav til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profiler t kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver og utbedring av terrenget langs veien der det ikke er rekkverk. Dette er gitt betegnelsen «minstestandard» med hensyn til utforkjøringsulykker.

– Det er nødvendig med en solid opptrapping i vedlikeholdetterslepet på rekkverket på våre veier, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i TSF. Foto: TSF / Erik Burås – STUDIO B13

– Dersom vi skal nå ambisjonen i Statens vegvesen sitt handlingsprogram må det i de fire resterende årene 2020-2023 i gjennomsnitt utbedres til «minstestandard» på 322 km per år. Det er med andre ord nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.

Les hele saken på NRK.no