![lavt rekkverk på e10 lofoten sommeren 2020](https://trafikksikkerhetsforeningen.no/wp-content/uploads/2020/11/lavt-rekkverk-pa-e10-lofoten-sommeren-2020-949x1024.png)
Feil og mangler på rekkverk medvirker til mange dødsulykker.
Lavt rekkverk og manglende vedlikehold på mange av veiene i Nordland er mer «normalen». Bildet over fra E10 på Vestvågøy i Lofoten. Foto: TSF sommeren 2020
Tre typer feil går igjen. (16.november 2020)
NRK har gjennomgått rapporter om dødsulykker som involverer autovern i perioden 2005-2018.
De viser hvor galt det kan gå når rekkverket ikke holder mål.
I 71 ulykker medvirket feil eller mangler ved autovernet til at ulykken fikk dødelig utgang.
1. For lavt
Rekkverket er lavere enn det gjeldende høydekravet for veirekkverk. I ulykker med høy hastighet har bilen dermed kjørt over rekkverket og ut i dødskrasj med terrenget.
![](https://trafikksikkerhetsforeningen.no/wp-content/uploads/2020/11/Skjermbilde-2020-11-16-kl.-20.28.38.png)
For lavt rekkverk har også ført til at syklister har mistet livet etter å ha tippet over rekkverket og ned i stup.
2. Farlig avslutning
Mange steder har rekkverket etter daværende rekkverksnormal blitt ført på skrått ned mot kjørebanen. Dermed har kjøretøyet havnet oppå rekkverket, med et fatalt utfall.
![](https://trafikksikkerhetsforeningen.no/wp-content/uploads/2020/11/Skjermbilde-2020-11-16-kl.-20.31.07.png)
I flere av ulykkene har bilen svevd flere meter gjennom lufta, slik illustrasjonen viser, før det endte i dødelig krasj.
3. For svakt
Rekkverket er for svakt eller forankret for dårlig.
I stedet for å stanse kjøretøyet, blir rekkverket meiet ned, mens fører og kjøretøy fortsetter ut mot terrenget. Splittet stolper, manglende bolter og dårlig fundamentering over tid.
![](https://trafikksikkerhetsforeningen.no/wp-content/uploads/2020/11/Skjermbilde-2020-11-16-kl.-20.33.13.png)
Har bedt om full gjennomgang
Vegvesenets egne ulykkesgranskere har i minst ti rapporter etter dødsulykker etterlyst full gjennomgang av hvordan autovern i Norge blir avsluttet.
I flere av rapportene går følgende formulering igjen om avslutning av vegrekkverk:
«Hele vegnettet burde gjennomgås med hensyn til å utbedre og endre disse. Det blir tatt hensyn til problemet i ts-revisjoner der strakstiltak gjennomføres, men det vil fortsatt være mange riksvegstrekninger hvor dette er et problem».
Nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene.
I Nasjonal transportplan 2018 – 2029 er det en ambisjon at alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal oppfylle gjeldende krav til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profiler t kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver og utbedring av terrenget langs veien der det ikke er rekkverk. Dette er gitt betegnelsen «minstestandard» med hensyn til utforkjøringsulykker.
![](https://trafikksikkerhetsforeningen.no/wp-content/uploads/2020/10/geirr_tangstad_holdal_daglig_leder_i_tsf_1-1024x696.jpg)
– Dersom vi skal nå ambisjonen i Statens vegvesen sitt handlingsprogram må det i de fire resterende årene 2020-2023 i gjennomsnitt utbedres til «minstestandard» på 322 km per år. Det er med andre ord nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.