Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2020
I perioden 2005 – 2020 har ulykkesanalysegruppene analysert 2474 dødsulykker på veg med i alt 2689 omkomne personer. Ulykkesbildet domineres av møteulykker og utforkjøringsulykker, som utgjør ca. 70 % av ulykkene og 73 % av antall omkomne. Fotgjengerulykker utgjør den tredje største ulykkestypen. De tre ulykkestypene utgjør til sammen om lag 85 % av alle drepte i trafikken. I 2020 var det 89 dødsulykker på vegene i Norge med 93 drepte. Det er det laveste antall dødsulykker/drepte i et kalenderår i hele perioden og også i nyere tid.
Møte- og utforkjøringsulykker dominerer
Møteulykkene utgjør den største ulykkestypen i perioden med 36 % av dødsulykkene og 39 % av antallet omkomne. Det har vært en klar nedadgående trend i tallet på møteulykker gjennom hele perioden. I 2020 var det en møteulykke mindre enn i 2019.
Utforkjøringsulykker utgjør den nest største ulykkestypen i perioden som helhet med 34 % av dødsulykkene og antallet omkomne. I 2016 var det 50 utforkjøringsulykker. Deretter har tallet sunket. I 2020 var det 28 utforkjøringsulykker som er det laveste antallet i hele perioden 2005-2020.
Når det gjelder fotgjengerulykker, har det vært en svak nedadgående trend siden 2013. I 2020 ble 13 personer drept i fotgjengerulykker. I tillegg ble en fotgjenger drept i kategorien «andre ulykker». Dette var en ulykke på en parkeringsplass.
Faktorer som har medvirket til at dødsulykken skjedde
Medvirkende faktorer er gruppert i faktorer knyttet til trafikant, faktorer knyttet til kjøretøy, faktorer knyttet til veg og vegmiljø og faktorer knyttet til vær- og føreforhold. Hver enkeltulykke har som regel flere medvirkende faktorer. I rapporten omtales som regel de medvirkende faktorene i prosent. Det er da viktig å ha med seg at antall ulykker er nedadgående i perioden.
De viktigste medvirkende faktorene til at ulykkene skjedde er:
- Manglende førerdyktighet vurderes å ha vært en medvirkende faktor i 46 % av dødsulykkene i 2020. For perioden 2011 – 2020 vurderes manglende førerdyktighet til å ha vært en medvirkende faktor i gjennomsnittlig 49 % av dødsulykkene. Den underliggende faktoren som oftest går igjen er manglende informasjonsinnhenting. For 2020 var det manglende informasjonsinnhenting og manglende trafikal kompetanse som dominerte.
- Høy fart etter forholdene eller fart over fartsgrensen har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 35 % av dødsulykkene i 2020. Det var fra 2008 til 2012 en klar nedgang i andelen dødsulykker med høy fart som medvirkende faktor, fra om lag halvparten til under 1/3 av ulykkene. Nedgangen sammenfaller med en registrert nedgang i gjennomsnittsfarten på vegnettet og en tilsvarende nedgang i antall drepte i trafikken. I 2013 økte andelen av dødsulykkene med høy fart som medvirkende faktor. I 2014 var det igjen en klar nedgang, men med en ny økning i 2015. For perioden 2011 – 2020 har høy fart vært en medvirkende faktor i 34 % av dødsulykkene.
- Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet vurderes å ha vært medvirkende faktorer i 32 % av dødsulykkene i 2020. Gjennomsnitt for perioden 2011-2020 er 29 %. De forholdene ved vegen og vegmiljøet som oftest har medvirket til dødsulykker, er vegens linjeføring, sikthindringer og skilting.
- Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 26 % av dødsulykkene i 2020. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. For perioden 2011 – 2020 har ruspåvirkning gjennomsnittlig vært en sannsynlig medvirkende faktor i 22 % av dødsulykkene. Andelen av dødsulykker med ruspåvirkning som en medvirkende faktor har vært ganske stabil de siste årene bortsett fra i 2018 hvor hele 34 % av dødsulykkene hadde rus som medvirkende faktor.
- Ytre forhold som for eksempel vanskelige vær- og føreforhold med dårlig sikt, snø, is, og glatt føre, og distraksjoner langs vegen antas å ha vært medvirkende faktor i 24 % av dødsulykkene i 2020. Etter en klar nedgang i 2014, økte denne faktoren igjen i 2015 og sank i 2016. I 2019 gikk den opp igjen.
- I 22 % av dødsulykkene i 2020 har feil og mangler ved kjøretøyene sannsynligvis medvirket til ulykkene. Gjennomsnitt for perioden 2011 – 2020 er 27 %. Andelen av dødsulykkene hvor feil og mangler ved kjøretøyene har medvirket har svingt en god del fra år til år. Andelen i 2014 var klart lavere enn i de forutgående årene, og var på 17 %. Den faktoren som klart oftest går igjen i perioden er feil eller mangler ved dekk-/ hjulutrustning på ett eller flere av de involverte kjøretøyene samt dårlige bremser. Teknisk svikt ved kjøretøy er i mindre grad en direkte ulykkesårsak. Derimot kan slitasje eller uheldige tekniske løsninger være medvirkende til at ulykker inntreffer.
- Av andre medvirkende faktorer har tretthet vært en sannsynlig medvirkende faktor i 16 % av dødsulykkene i 2020, sykdom i 8 % av ulykkene, mens det i 10 % av dødsulykkene er mistanke om at ulykken var selvvalgt. Tilsvarende gjennomsnitt for perioden 2011 – 2020 er henholdsvis 15 % for tretthet, 13 % for sykdom og 6 % når det gjelder mistanke om selvvalgt. Andelen dødsulykker med sykdom som medvirkende faktor økte i 2013 og 2014, og har variert noe siden. I 2020 var andelen den laveste i hele perioden. Dødsulykker der politiet har konkludert med at ulykken har vært selvvalgt er tatt ut av ulykkesstatistikken, og er ikke inkludert i statistikken når det gjelder mistanke om selvvalgt ulykke.
Faktorer knyttet til veg- og vegmiljø
Det er flere typer vegforhold som kan ha medvirket til skadeomfanget. Dette omtales nærmere nedenfor. I alt kan én eller flere faktorer knyttet til vegforhold ha medvirket til skadeomfanget i 25 % av alle dødsulykkene i 2020 (22 ulykker).
Når vi ser på faktorer knyttet til veg og vegmiljø, er utforming av vegens sideterreng den faktoren som har den største betydningen for hvilket skadeomfang ulykkene får. Farlig sideterreng kan være fjellknauser, vann, trær, jordvoller, grøfter, skråninger og avkjørsler. Påkjørsel med bråstopp eller slag mot faste elementer i sideterrenget kan føre til at en utforkjøring får dødelig utgang, avhengig av fart, hvor kjøretøyet treffer og kjøretøyets karosseristyrke.
Med faktoren «siderekkverk» menes ulykker hvor siderekkverket ikke har klart å forhindre utfallet av ulykken. Dette kan være at rekkverket er for svakt forankret, for kort eller for lavt ihht regelverket. Det innbefatter også for eksempel ulykker med MC hvor mc-fører/passasjer har omkommet ved treff av rekkverk og tunge kjøretøy hvor rekkverket ikke har holdt igjen kjøretøyet. De andre faktorene i tabellen over er ulykker som har skjedd der det ikke er rekkverk.
I perioden 2010 – 2019 som helhet antas veg- og vegmiljø å ha medvirket til skadeomfanget i 22 % av dødsulykkene. Antallet ulykker der veg- og vegmiljø har medvirket til skadeomfanget i dødsulykkene har variert noe, men andelen har vært relatvit stabil.
