Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2020

I perioden 2005 – 2020 har ulykkesanalysegruppene analysert 2474 dødsulykker på veg med i alt 2689 omkomne personer. Ulykkesbildet domineres av møteulykker og utforkjøringsulykker, som utgjør ca. 70 % av ulykkene og 73 % av antall omkomne. Fotgjengerulykker utgjør den tredje største ulykkestypen. De tre ulykkestypene utgjør til sammen om lag 85 % av alle drepte i trafikken. I 2020 var det 89 dødsulykker på vegene i Norge med 93 drepte. Det er det laveste antall dødsulykker/drepte i et kalenderår i hele perioden og også i nyere tid.

Dødsulykker og antall drepte i perioden 2005-2020 fordelt på ulykkestyper. Tabell: Statens vegvesen

Møte- og utforkjøringsulykker dominerer

Møteulykkene utgjør den største ulykkestypen i perioden med 36 % av dødsulykkene og 39 % av antallet omkomne. Det har vært en klar nedadgående trend i tallet på møteulykker gjennom hele perioden. I 2020 var det en møteulykke mindre enn i 2019.

Utforkjøringsulykker utgjør den nest største ulykkestypen i perioden som helhet med 34 % av dødsulykkene og antallet omkomne. I 2016 var det 50 utforkjøringsulykker. Deretter har tallet sunket. I 2020 var det 28 utforkjøringsulykker som er det laveste antallet i hele perioden 2005-2020.

Når det gjelder fotgjengerulykker, har det vært en svak nedadgående trend siden 2013. I 2020 ble 13 personer drept i fotgjengerulykker. I tillegg ble en fotgjenger drept i kategorien «andre ulykker». Dette var en ulykke på en parkeringsplass.

Faktorer som har medvirket til at dødsulykken skjedde

Medvirkende faktorer er gruppert i faktorer knyttet til trafikant, faktorer knyttet til kjøretøy, faktorer knyttet til veg og vegmiljø og faktorer knyttet til vær- og føreforhold. Hver enkeltulykke har som regel flere medvirkende faktorer. I rapporten omtales som regel de medvirkende faktorene i prosent. Det er da viktig å ha med seg at antall ulykker er nedadgående i perioden.

ndel av dødsulykkene i perioden 2011 – 2020 hvor faktorer knyttet til trafikant, vegforhold, kjøretøy eller ytre forhold i ulik grad kan ha medvirket til ulykken. Tabell: Statens vegvesen

De viktigste medvirkende faktorene til at ulykkene skjedde er:

  • Manglende førerdyktighet vurderes å ha vært en medvirkende faktor i 46 % av dødsulykkene i 2020. For perioden 2011 – 2020 vurderes manglende førerdyktighet til å ha vært en medvirkende faktor i gjennomsnittlig 49 % av dødsulykkene. Den underliggende faktoren som oftest går igjen er manglende informasjonsinnhenting. For 2020 var det manglende informasjonsinnhenting og manglende trafikal kompetanse som dominerte.

  • Høy fart etter forholdene eller fart over fartsgrensen har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 35 % av dødsulykkene i 2020. Det var fra 2008 til 2012 en klar nedgang i andelen dødsulykker med høy fart som medvirkende faktor, fra om lag halvparten til under 1/3 av ulykkene. Nedgangen sammenfaller med en registrert nedgang i gjennomsnittsfarten på vegnettet og en tilsvarende nedgang i antall drepte i trafikken. I 2013 økte andelen av dødsulykkene med høy fart som medvirkende faktor. I 2014 var det igjen en klar nedgang, men med en ny økning i 2015. For perioden 2011 – 2020 har høy fart vært en medvirkende faktor i 34 % av dødsulykkene.

  • Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet vurderes å ha vært medvirkende faktorer i 32 % av dødsulykkene i 2020. Gjennomsnitt for perioden 2011-2020 er 29 %. De forholdene ved vegen og vegmiljøet som oftest har medvirket til dødsulykker, er vegens linjeføring, sikthindringer og skilting.

  • Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 26 % av dødsulykkene i 2020. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. For perioden 2011 – 2020 har ruspåvirkning gjennomsnittlig vært en sannsynlig medvirkende faktor i 22 % av dødsulykkene. Andelen av dødsulykker med ruspåvirkning som en medvirkende faktor har vært ganske stabil de siste årene bortsett fra i 2018 hvor hele 34 % av dødsulykkene hadde rus som medvirkende faktor.

  • Ytre forhold som for eksempel vanskelige vær- og føreforhold med dårlig sikt, snø, is, og glatt føre, og distraksjoner langs vegen antas å ha vært medvirkende faktor i 24 % av dødsulykkene i 2020. Etter en klar nedgang i 2014, økte denne faktoren igjen i 2015 og sank i 2016. I 2019 gikk den opp igjen.

  • I 22 % av dødsulykkene i 2020 har feil og mangler ved kjøretøyene sannsynligvis medvirket til ulykkene. Gjennomsnitt for perioden 2011 – 2020 er 27 %. Andelen av dødsulykkene hvor feil og mangler ved kjøretøyene har medvirket har svingt en god del fra år til år. Andelen i 2014 var klart lavere enn i de forutgående årene, og var på 17 %. Den faktoren som klart oftest går igjen i perioden er feil eller mangler ved dekk-/ hjulutrustning på ett eller flere av de involverte kjøretøyene samt dårlige bremser. Teknisk svikt ved kjøretøy er i mindre grad en direkte ulykkesårsak. Derimot kan slitasje eller uheldige tekniske løsninger være medvirkende til at ulykker inntreffer.

  • Av andre medvirkende faktorer har tretthet vært en sannsynlig medvirkende faktor i 16 % av dødsulykkene i 2020, sykdom i 8 % av ulykkene, mens det i 10 % av dødsulykkene er mistanke om at ulykken var selvvalgt. Tilsvarende gjennomsnitt for perioden 2011 – 2020 er henholdsvis 15 % for tretthet, 13 % for sykdom og 6 % når det gjelder mistanke om selvvalgt. Andelen dødsulykker med sykdom som medvirkende faktor økte i 2013 og 2014, og har variert noe siden. I 2020 var andelen den laveste i hele perioden. Dødsulykker der politiet har konkludert med at ulykken har vært selvvalgt er tatt ut av ulykkesstatistikken, og er ikke inkludert i statistikken når det gjelder mistanke om selvvalgt ulykke.

Les hele rapporten her