Belastningsforsøk ga nyttig kunnskap om tunge kjøretøy og veislitasje

I teleløsningen vil en vei raskt kunne få skader, spesielt dersom flere tunge tømmervogntog kjører tett etter hverandre. Under normale forhold vil skadene på veien være begrenset selv om vogntogenes totalvekt øker.

Foto over: I testkjøringen på Finnskogen deltok sju-akslede 60 tonns tømmervogntog og ni-akslede tømmervogntog på 74 tonn. Foto: Silja Lena Løken

Det viser en nylig publisert fagrapport fra Statens vegvesen. Rapporten beskriver gjennomføring og resultater av to belastningsforsøk på Finnskogen høsten 2020 og i teleløsningen våren 2021.

Sammenligner veislitasje for vogntog med totalvekt på 60 og 74 tonn

Ved normale forhold og utenom teleløsningen var det liten forskjell på de to typene tømmervogntog som ble benyttet. Kjøretøy med 74 tonn totalvekt lagde mindre sprekkedannelse i asfalten enn vogntog med 60 tonn.

– Dette skyldes at hver aksel er tyngre på et 60 tonns kjøretøy. Den andre årsaken, og kanskje den viktigste, er akselkonfigurasjonen for de bakerste akslingene. Det er en såkalt «lang-boggi» hvor hver aksling ikke samvirker, og de har derfor stor belastning hver for seg, sier sjefsingeniør Geir Berntsen i Statens vegvesen.

Veinettet er sårbart i teleløsningen

Når mange hjul passerer etter hverandre i samme spor i løpet av kort tid, oppstår en pumpeeffekt eller en bølgebevegelse som pumper løsmasser og vann opp i veiens bærelag. Veien brytes ned og det oppstår spor- og sprekkdannelser i asfalten.

Forsøket som ble gjennomført midt i teleløsningen viste tydelige tegn til pumpeeffekt for begge kjøretøygruppene. Skadeutviklingen var størst for de tyngste kjøretøyene med 74 tonn totalvekt.

– Resultatene fra belastningsforsøkene stemmer godt overens med erfaringer fra Finland. Det er avgjørende å ta hensyn til veiens bæreevne når veikroppen under asfalten er mettet med vann, sier Berntsen.

Vegvesenets anbefalinger

• Pumpeeffekten som ble påvist i teleløsningen må beskrives i veinormaler, retningslinjer og i undervisningen ved universitet og høyskoler. Sjåfører og andre som er ansvarlig for transport må også få nødvendig opplæring om denne effekten.
• Veieier må ha kunnskap om veiens helårsbæreevne for å fastsette tillatt belastning.
• For å unngå store skader på den svakeste delen av veinettet må veieier vurdere å innføre lastrestriksjoner i teleløsningsperioden.
• Skogbruksnæringen må unngå at flere vogntog kjører tett etter hverandre i teleløsningsperioden

– Resultatene og anbefalingene baserer seg på to belastningsforsøk på en bestemt veistrekning. Hverken belastningene eller forsøksstrekningen er nødvendigvis representative, men forsøkene gir oss nyttig kunnskap om hvordan skadeutviklingen er på veien under gitte forhold. Vi skal gjennomføre flere ulike forsøk før vi kan konkludere om det offentlige vegnettet bør åpnes for 74 tonns tømmervogntog, avslutter prosjektleder Heine Arntzen Toftegaard i Statens vegvesen.

Målet er å effektivisere tømmertransporten 

Belastningsforsøket på Finnskogen er en del av prøveordningen med tømmervogntog inntil 74 tonn totalvekt som er vedtatt av Stortinget.

Prøveordningen skal gi Statens vegvesen et faglig grunnlag for en anbefaling om deler av det offentlige vegnettet kan åpnes for inntil 74 tonn tømmervogntog. Målet er å gjøre transporten mer effektiv og miljøvennlig. I tillegg skal vi vurdere hvilken effekt prøveordning har på trafikksikkerhet, fremkommelighet, klimagassutslipp, veislitasje, bruer og transportkostnader.

Rapport: Belastningsforsøk sammenligning av veislitasje

Les også: Veistandard og antall akslinger har stor betydning for veiens bæreevne | Vegveven (vegvesen.no)